Et annerledes møte

For første gang i mitt liv var jeg i år med på et påskemøte med nattverd ute i den frie natur.

Utendørs, 30 grader og bønnerop i bakgrunnen. Dette var nemlig i et land der nesten alle er muslimer, og det er ulovlig å konvertere fra islam, så nattverdmøter her er ingen vanlig sak.

Ned på matten jeg satt på, datt det plutselig ned en liten kongleaktig sak

Tross i alle  disse spesielle omstendighetene, er det likevel det fineste påskemøtet jeg har vært på. Og når tiden kom for å gi ordet fritt, skjedde det noe litt sært. Ned på matten jeg satt på, datt det plutselig ned en liten kongleaktig sak. Den bestod av veldig mange frø presset sammen. Og disse små frøene kunne man løsne og spre til alle kanter. Og noen frø ville bli til disse flotte trærne som jeg nøt skyggene av.

Poenget slo meg da jeg satt der og kjempet mot varmen, og jeg husket på alt det fine som står i Bibelen om Guds ord som fungerer som et lite frø. Først fra Matteus 13,31-32:

En lignelse til  la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.»

I tillegg har vi en kjent lignelsen om såmannen i Lukas 4 og Matteus 13, som kastet frø på åkeren. Noe havnet på veien, noe på steingrunn, noe blant tornene og endelig noe i god jord. Og det som blir sådd i den gode jord i gir frukter ganger 30, 60 og 100 det som ble sådd.

Først må man bygge ned fordommene man møter

Vi som får  være med å sende utsendinger til å så disse frøene av Guds ord, er nødt å vite hva som venter utsendingene og hvilke løfter som finnes til Ordets virkning. For er man i disse områdene eller situasjonene er det ikke mulig å ta frem bruskassen og stille seg på torget for å preke. Det er ikke mulig å arrangere lovsangkonsert med et stort kristen band fra USA. Og det er ikke mulig å overbevise enhver person en møter om at Jesus er veien, sannheten og livet.

I disse områdene er det en helt annen situasjon. Man må ta de sjansene man får, med de menneskene en klarer å bygge opp en relasjon til. Det nytter ikke å prakke en Bibel og en sangbok på ethvert nytt vennskap en får. Først må man bygge ned fordommene man møter, og man må rydde en hel haug av stein.

Først da er åkeren klar for de små frøene av Guds ord. Først da kan vi kanskje være heldige nok til å se at frøene gir vekst, da kan vi kanskje håpe at det vi får en ny såmann i området.

Men da må vi vite at det koster og at det vil være tøft

NLM satser i  akkurat disse områdene, mot disse folkeslagene. De vil ta utfordringene på alvor. Og det vil være et tøft arbeid. Det vil bli mye steinrydding, mye grunnarbeid og mye frustrasjon. Men det vil også være glimt av håp, det vil være noen frø som vil gi vekst og som vil trenge vår hjelp for å gi frukter og nye frø. Det vil være mulig å se at det gode budskapet vi har, kan bli virkelig for nye folkeslag og nye områder.

Men da må vi vite at det koster og at det vil være tøft. Ikke bare for utsendingene våre med alle de ting de møter, men også for oss som sender.

Vi må vite  at det ikke er alltid at vi kan få vite alt som skjer her, hverken det vanskelige eller de gode historiene. Vi må være klar over sikkerheten kommer fremfor en artikkel med fullt navn eller en film med alle våre nye brødre og søstre fra arbeidet.

Og fremfor alt må vi være klar til å gå inn i en bønnekamp av nye dimensjoner. Vi må huske vårt ansvar i bønn.