UP Tilbake
Slipp taket – han holder

Slipp taket – han holder

Gud viser meg at han tar livet mitt på alvor.

Tema

Tema for iTro i juni er «Til…». Dagens sak er skrevet av småbarnsmor og student Maria Celine Lundeby (27).

 

Denne teksten er  til deg som har noe som binder deg, noe som holder deg nede, som holder deg fast. Dette er til deg som er perfeksjonist, du som er sliten av følelsen av å ikke strekke til, å ikke være god nok, sterk nok, flink nok. Det er til deg, og det er til meg. Vi som trenger at tankebygningene våre rives ned, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2. Kor 10,4-5). Det Jesus vil gi oss er nemlig sin fred og sin frihet.

The cut is deep, but never deep enough for me
It doesn’t hurt enough to make me forget
One moment of relief is never long enough
To keep the voices in my head from stealing my peace
Controlit’s time, time to let you go

Amerikanske JJ Heller  er en av mine favorittartister, og ”Control” er en av sangene hennes som treffer noe dypt inni mitt hjerte. Sangen er basert på ei jente – Brittanys vitnesbyrd. Hun kjente på et enormt forventningspress fra familie, skole og seg selv, og for å få følelsen av kontroll over maktesløsheten og smerten hun kjente på begynte hun å kutte seg selv. Jo mer hun gjorde det, jo mer fikk selvskadingen kontroll over henne, og ikke før hun overga alt til Jesus ble hun fri fra avhengigheten som hadde oppstått.

Perfection has a price, but I cannot afford to live that lifeIt always ends the same; a fight I never win

JJ Heller ble  inspirert av Brittanys vitnesbyrd til å skrive ”Control”, og forteller at det gikk opp for henne hvordan selvskading blir det samme som andre destruktive avhengigheter. Selv knytter hun sine ønsker om å alltid gjøre ting perfekt til det hun ønsker å formidle med sangen. Vi er kalt til frihet i Jesus Kristus (Gal 5,13), og da betyr det at han kan sette oss fri fra alt som binder. Vi er fri fra avhengighet, usikkerhet, perfeksjonisme og destruktive tanker.

I’m letting go of the illusion
I’m letting go of the confusion
I can’t carry it another step
I close my eyes and take a breath
I’m letting go

Det som gjør  at min tro holder er at Gud viser meg at han tar livet mitt på alvor. Han tilbyr ikke lettvinte løsninger og plasterlapper som dekker over skitne sår. Han møter meg der jeg er. Jeg kan tømme meg helt hos han, åpne meg opp og vise fram alle sår og skrammer jeg får gjennom livet. Han renser sårene, trøster og hjelper meg. Løfter blikket mitt, og lar meg få møte nåden og kjærligheten som strømmer mot meg fra hans øyne. Det kan gjøre vondt når sårene renses, når alt må bearbeides i lys av Guds vilje. Det kan gjøre vondt å slippe taket, men kontrollen jeg tror jeg har i livet mitt er en illusjon. Når jeg slipper opp kjenner jeg at Gud holder meg fast. Det var ikke fordi jeg klamret meg til han jeg ble holdt oppe.

There were scars before my scars
Love written on the hands that hung the stars
Hope living in the blood that was spilled for me

Denne siste delen  av teksten er den som griper meg aller mest. Meg og mitt liv i lys av han som er frelser og skaper gjør at jeg føler meg liten, men samtidig uendelig verdifull. Jeg kjenner Jesus. Han som ble såret for mine lovbrudd, knust for mine synder. Han som er den store legen, vel kjent med smerte. Det er så godt for oss å vite at Jesus vet hva han snakker om når han møter oss og alt det mørke vi bærer på. Det var arr før mine arr, og det er håp for meg i Jesu blod.

Ill.foto:  A6U571Non flickr

Siste fra hver kategori