Er ikke synd synd?

Jeg hører ofte at «synd er synd». Det er like ille uansett hva det er.

Men hvorfor er det da slik at hvis vi da lyver og baksnakker, så er det «greit» på en måte, og man kan få tilgivelse gang på gang, mens hvis man for eksempel har sex utenfor ekteskapet er det mye verre?

 

Hva om man har gjort den feilen en gang, og tenker at nå skal man ikke gjøre det igjen før man er gift, men så skjer det igjen alikevel? Hva da? Kan man fortsatt bli tilgitt? Man har jo brutt løftet om at man ikke skulle gjøre det igjen. Jeg har da gjort denne feilen. Og denne gangen har jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg har gjort det en gang. Jeg har bare dårlig samvittighet fordi jeg ikke har dårlig samvittighet for å ha gjort det.

 

Og når jeg gjør sånn, er jeg egentlig en kristen? Jeg har alltid kalt meg kristen og jeg vil være det.

Det er ikke slik at baktalelse og materialisme er mer «uskyldige» synder

Det å bryte  Guds bud er alltid alvorlig – uansett hvilket bud det dreier seg om. Det er ikke slik at baktalelse og materialisme er mer «uskyldige» synder enn synd på det seksuelle området.Gud tilgir oss når vi kommer til ham og bekjenner våre synder, slik det står i 1Joh1,9.

Det å «bekjenne» betyr at vi gir Gud rett i at det vi har tenkt, sagt eller gjort virkelig er synd, og at vi ikke benekter, bortforklarer eller bagatelliserersynden. Det er ikke vanskeligere å få tilgivelse når en har syndet mot det 6. bud enn det er å få tilgivelse når en har syndet mot et av de andre budene.

Men det at  Gud tilgir, betyr ikke at vi bare kan fortsette å synde. «Syndenes forlatelse» er ikke «syndenes tillatelse». Det er ikke bare på det seksuelle området vi skal kjempe mot synden, men like mye når det gjelder baktalelse og materialisme.Det sier seg selv at dersom vi har gitt Gud rett i at det vi har tenkt, sagt eller gjort virkelig er synd, så må vi ta ett oppgjør med det. Det å tenke at «det er ikke så farlig, for Gud tilgir oss», er en tanke som Bibelen aldri gir oss tillatelse til å trøste oss med.

Vi faller ikkefra så snart vi synder

Vi faller ikke  fra så snart vi synder, selv om vi gjør det gang etter gang. Men dersom vi flykter fra oppgjøret med Gud, slutter å bekjenne våre synder og slutter å kjempe mot dem, er sjansen stor for at vi mer og mer glir bort og at Gud vil virker mer og mer fjern for oss. Det går ofte på troen løs.Det at Gud tilgir oss betyr heller ikke at vi «bare kan begynne på nytt». Ofte har synd vonde konsekvenser.

Gud kan nok tilgi meg at jeg har baktalt en god venn, men det at jeg blir tilgitt, betyr ikke uten videre at vennen vil stole på meg med det første.Da kan vi ikke uten videre bare begynne på nytt, men det kan ta tid før tilliten bygges opp igjen. Slik er det også med utroskap og en del synder på det seksuelle området.

 

Ill.foto: Eleaf/flickr.com