Dagens bibeltekst finner du i 2 Tim 1,1–5 og 3,14–17.

¹ Paulus, Kristi Jesu apostel, utsendt ved Guds vilje for å forkynne løftet om liv i Kristus Jesus, ² hilser Timoteus, mitt kjære barn: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! ³ Jeg takker stadig for deg og husker på deg natt og dag i mine bønner til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre. ⁴ Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad. ⁵ Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.

¹⁴ Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. ¹⁵ Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. ¹⁶ Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, ¹⁷ så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Du kan også lytte til andakten her: 

Gudstro kan gå i arv

Det er noe veldig vakkert med gudstro som går i arv. Å bære fram sitt barn til dåp, lære barnet å be aftenbønn og bordbønn, ta med barnet i kirken og lese barnebibelen sammen.

Ikke alle får oppleve dette – men de som gjør det har fått en stor gave for et videre liv i troen. De har fått en solid grunnmur for et selvstendig valg til tro.

Vi trenger forbilder i det kristne livet.

Men i dag higer mange etter selvrealisering, der man bryter fortere opp fra mønstre og rytmer, og skal ta nye veier uten påvirkning fra utsiden.

Selv om arv og miljø har stor påvirkning om vi vil eller ikke, prøver vi likevel å løsrive oss fra dem. Men er det alltid det beste?

Les også: Hadde jeg hatt en annen tro hvis jeg hadde vokst opp et annet sted? 

Trosforbilder

Paulus anerkjenner verdien av den kristne oppdragelsen Timoteus fikk av sin mor Evnike som igjen fikk det av sin mor Lois. En oppriktig gudstro som gikk i arv. Senere i brevet sier Paulus til Timoteus at han må holde fast på det han hadde blitt lært opp til og blitt overbevist om.

Dette viser oss at vi trenger forbilder i det kristne livet. Vi trenger voksne som kan lære oss opp i troen gjennom ord og handling. Bønn, bibellesning og omsorg.

En livsstil som går ut fra Guds ord og som viser oss at det er noe trygt og stabilt å bygge livet sitt på også gjennom livets bølgedaler.

Barn som trosforbilder

Men vi trenger også å se bakover på vår egen eller andres barnetro. Vi trenger unge forbilder. Jesus sier i Markus 10,15 «Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det».

Som kristne blir Gud vårt hjem.

Som kristne blir vi Guds barn og Gud blir vår Far. Så hva kan vi lære av å se på barna? Jeg tenker noe av det er at vi får være barn i Guds hus.

Et barn som vokser opp i et hjem med gode rammer og stabilitet, som vet hvor de har foreldrene sine, har det godt og trygt hjemme. Som kristne blir Gud vårt hjem.

Gud er selve definisjonen på stabilitet, kjærlighet og trofasthet. I Guds hjem får vi lov til å være barn. Barn som kan hvile i Guds gode rammer. Og i disse rammene kan vi få mestre, feile, utvikle oss, leke og hvile.

Skriften er innblåst av Gud

Når vi opplever at troen og dens rammer er bra for oss, da har vi lyst til å gi det videre. Bli derfor kjent med Guds tanker om deg og de rundt deg. Gud åpenbarer dette for oss i Ordet som han har blåst sin pust inn i. Ordet er levende og vil lede deg gjennom livet.

Men det er ikke bare et Ord som er godt å bygge livet sitt på – det er også et Ord vi kan tro på for å få evig liv. Det skal vi faktisk ikke ta lett på.

Vær derfor frimodig og vis troen din til de rundt deg og neste generasjon. Vær et forbilde for et hverdagslig trosliv og gi mennesker muligheten til å ta imot Guds frelse!

Ta med deg ordene fra Salme 119,105:
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti».