Bibelteksten finner du i Jesaja 51,11-16:

De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
De kommer til Sion med jubel,
med evig glede om sin panne.
Fryd og glede møter dem,
sorg og sukk må flykte.
Jeg, jeg er den som trøster dere.
Hvem er du som frykter
mennesker som må dø,
menneskebarn som visner lik gress?
Du har glemt Herren, som skapte deg,
han som spente ut himmelen
og grunnla jorden.
Alltid, hele dagen, frykter du
for undertrykkerens vrede
når han prøver å ødelegge deg.
Hvor er undertrykkerens vrede?
Snart skal den som er i lenker, bli løst,
han skal ikke dø og gå i graven,
og ikke skal han mangle brød.
Jeg er Herren din Gud
som rører opp havet så bølgene bruser.
Herren over hærskarene er hans navn.
Jeg har lagt mine ord i din munn
og skjult deg i skyggen av min hånd.
Jeg har spent ut himmelen
og grunnlagt jorden
og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»

Du kan også lytte til andakten her:

Bakover i tid har menneskets strategi for å bli kvitt giftige avfallsstoffer vært å grave de ned. I ettertid har forskere skjønt at gifter som graves ned i naturen ikke bare forsvinner. Det kan med første øyekast virke som en god løsning, men over tid skaper det problemer. De giftige avfallene siver ned i grunnvannet, forgifter vekster i naturen og skader dyr og mennesker.

Sorgen

Slik er det også med sorgen. Hvis vi velger å grave den ned, betyr ikke det at vi er kvitt den. Det kan føre til at den finner veien inn i andre deler av følelsesverdenen vår og skaper problemer.

Det er ingen mennesker som ikke blir rammet av sorg, men det er vårt valgt hva vi gjør med den.

En fortrengt sorg kan ødelegge livsperspektivet og skade forholdet til andre mennesker. En slik forgiftning kan skje ubevisst, men det skjer like fullt.

Heldigvis gir Bibelen oss et råd: «Klag og sørg og gråt!» (Jakob 4,9)

Det er lov å føle

Det er viktig å påpeke at det ikke betyr at det eneste vi skal gjøre er å sørge og gråte, men dette er et vakkert bilde på at Gud har gitt oss frihet til å føle.

Alle de menneskelige følelsene vi har beskriver Bibelen på en ekte og virkelighetsnær måte. Det står i Salme 55,23:

Kast på Herren det som som er lagt på deg, han skal holde deg oppe.

Apostelen Paulus skriver om Gud som den store trøster:

han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. (1 Kor 1,4)

Trøstens Gud

Dagens tekst fra Jesaja 51, har trøst som hovedtema, og i vers 12 står det: «Jeg, jeg er den som trøster dere».

Det er ingen mennesker som ikke blir rammet av sorg, men det er vårt valgt hva vi gjør med den.

Istedenfor å grave den ned, kan vi gi rom til den, og dele den med andre og med Ham som elsker oss høyere enn noen andre. Han som også er omsorgens og trøstens Gud.

Håpet

A. W. Pink, en britisk bibellærer, sa en gang: «One second of glory will outweigh a lifetime of suffering». («Et sekund i herligheten vil veie opp for en livstid av lidelse.»)

I dette sitatet løfter Pink opp det kristne håpet. Et håp som vi også leser i dagens tekst: «Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal flykte» (vers 11).

Den største trøsten vi kan få er i møte med Guds løfte om at: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte» (Åp 21,4). Slik som Billy Graham sa en gang: «Mitt hjem er i Himmelen. Jeg er bare en reisende gjennom denne verden.»