Én Bibel – mange oversettelser

Bibelselskapets oversettelser

Bibelselskapet står bak en rekke oversettelser, og disse får ofte navn etter når de kom ut. Sist ut er Bibel 2024, som egentlig ligner 98% på 2011-utgaven.

Nokså annerledes var utgaven fra 1978/85, og enda mer forskjellig var 1930-utgaven. 

Bibelselskapet legger masse arbeid i sine oversettelser. Disse kalles «kirkebibler»; det betyr at de skal passe både for bibelstudie, gudstjenester, konfirmasjon, skole og for folk flest. 

Norsk Bibel

Da Bibelselskapet kom med 1978-utgaven, var den så forskjellig fra alt en hadde før, at sterke krefter gikk sammen om å lage det som kalles Norsk Bibel (1988), nynorsk utgave i 1994.

Den har mer klassisk bibelspråk, og droppet omstridte fotnoter som Bibelselskapet hadde lagt inn. Dette er den utgaven som har en sju-armet lysestake på forsiden, og som særlig brukes på bedehus og i NLM og IMF (Lunde). De har også en utmerket Studiebibel, Bibelen Ressurs. 

Bibelen Guds Ord

Et annet alternativ er Bibelen Guds Ord fra 1996. De er nokså enige med Norsk Bibel om basis og profil, men formulerer seg litt mer fritt i forhold til klassisk bibelspråk.

Den utgis av Hermon forlag, med en viss pinsevenn-profil. 

Pollestads bibeloversettelse

Så er det nylig kommet en oversettelse laget av katolikken Kjell Arild Pollestad (Forlaget Press). Han har oversatt nesten alt helt alene på fem år, og det er faktisk uvanlig raskt til å gjelde hele Bibelen. Pollestad formulerer seg ofte nokså annerledes enn de andre, selv om språket er tradisjonelt. 

Alternative oversettelser

I tillegg til disse, er det flere andre oversettelser av bare Det nye testamentet.

The Message på norsk er så fritt oversatt at det nesten blir som en barnebibel for voksne. Det samme gjelder for Hverdagsbibelen fra Hermon Forlag (også Det gamle testamentet), og for Nye Levende Bibelen, (Internasjonale Bibelselskapet, spredt gjennom Ny Generasjon). 

Disse kan være spennende å lese, men kanskje like mye som en andaktsbok. Det blir nokså omtrentlig – «circa sånn lyder Herrens ord», som noen har sagt.

I tillegg finnes 8-10 andre oversettelser, blant annet to fra Jehovas vitner. Og vi har både bokmålsbibler og nynorskbibler, i tillegg til samiske oversettelser. 

Så hva er egentlig forskjellene?

Noen forskjeller er små:

• «Gjeter» eller «hyrde» i Salme 23 og Joh 10?
• «Paktskiste» eller «paktens ark» (Josva 3,6)?
• «Kone» eller «hustru»?
• «Syndenes forlatelse» eller «tilgivelse for syndene»?

Litt større forskjell er det kanskje på: «formane» eller «oppmuntre» (Hebr 3,13), eller på «gå tapt» eller «gå fortapt» (Joh 3,16).

• Hadde Jesus 12 «disipler», «lærlinger», «elever» eller «studenter»?
• Kalte Paulus seg for Jesu Kristi «tjener» eller «slave» (Rom 1,1)?
• «Ugudelig» eller «lovløs» (Salme 1,1)?
• Skal vi fortsatt si «hedning», eller heller «folkeslag»?
• Og kan «velsignelse» heller kalles «livskraft»?

Tør vi si på norsk at den kristne har en stadig kamp mot sitt eget «kjøtt», slik det står på gresk, eller må det omskrives med «vår onde natur» (Rom 8,3)?

Gud talte «munn til munn» med Moses står det på hebraisk (4 Mos 12,8), men på norsk er «munn til munn» livredning, vi sier heller «ansikt til ansikt».

Når oversetterne gjør endringer

Og hvor mye «tåler» vi av fremmede skikker uten å omskrive det, som at Jesus «lå» til bords (ikke «satt»), eller at Betania var 15 «stadier» fra Jerusalem (= ca 3 km, Joh 11,18), eller å dele natten inn i fire nattevakter i stedet for i timer (Mark 6,48)?

Noen ganger slår oversetternes tolkninger tyngre inn, som når Hverdagsbibelen stadig legger inn noen ekstra-ord omkring dåpen, så vi gjennom dåpen «viser oss villige» eller «forteller omgivelsene» om vår bestemmelse (Rom 6,3-4; Gal 3,27).

De reduserer også nattverden til at den bare «står for» eller symboliserer pakten fra Gud (1 Kor 11,27).

Bruk med glede den Bibelen du har

Etter å ha arbeidet med norske bibeloversettelser i veldig mange år sier jeg trygt til deg som har en Bibel fra Bibelselskapet, Norsk Bibel eller Bibelen Guds Ord: Bruk Bibelen din trygt! Vær glad i Bibelen din og stolt av den!

Og så anbefaler jeg alle bibellesere å skaffe seg minst én oversettelse til, kanskje på norsk, kanskje på engelsk?

Det kan for eksempel være flott å lese at vi er «ambassadors for Christ», ikke «bare» «utsendinger for Kristus» (2 Kor 5,20) – tenk «ambassadør» – jeg – midt i skolegården!