Dagens bibeltekst finner vi i 2 Kor 5,18-21:

Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

 

Du kan også lytte til andakten her:

Ikke god nok?

Av og til synes jeg det er vanskelig å forstå at jeg ikke er god nok. Opp igjennom livet har jeg hørt at «du er perfekt akkurat slik som du er».

Men så hører jeg i forkynnelsen at Jesus døde for meg og tok straffen min på seg. Hvorfor gjorde han det hvis jeg er perfekt?

Samfunnet forteller oss daglig at vi kan være akkurat den vi vil, og at det er bra nok. Samtidig formidler de at vi må strekke oss etter urealistiske idealer fra reklamer. Denne dobbeltmoralen har jeg av og til følt på i kristne sammenhenger.

 

Dobbelt budskap

På søndagsskolen sang vi «du er du og du duger». En sang som handler om at selv om vi er glad som en lerke eller sint som en veps – så duger vi.

Vi hører også at Gud er fornøyd med sitt skaperverk. Men så kommer forkynnelsen om at vi skal gi alt vi eier, tilgi alle, elske Gud av hele vårt hjerte, elske vår neste som oss selv osv.

Et budskap som forteller oss at vi aldri kommer til å strekke til. Og vi stempler oss selv: «Jeg er ikke god nok».

 

Er vi god nok eller ikke?

Hva legger vi i «god nok»? Hvis vi tar vekk ordet «nok» – blir spørsmålet «er jeg god?».

Jeg tror alle kan si seg enig i at vi mennesker er både gode og onde. Men når vi stiller spørsmålet «god nok», så setter vi på en måte god og ond opp mot hverandre i et kolonnediagram og måler hva vi er mest av.

Verdien vår er ikke noe vi skal fikse selv.

Hvordan svarer Gud på spørsmålet? Jeg tror ikke Gud stiller seg dette spørsmålet. Gud måler oss ikke i et kolonnediagram.

Vi fokuserer feil. Verdien vår er ikke noe vi skal fikse selv. Verdien vår er noe vi har fått av Gud. En urokkelig verdi.

 

Strekker ikke til

Selv om vår verdi er urokkelig og uendelig stor for Gud, strekker vi likevel ikke til. For vi er alle født med en syndig natur. Dette oppstod da mennesket falt i synd i Edens hage.

Vi ble fylt av synden og det skapte et skille mellom Gud og mennesker. Et skille som ble umulig for mennesket å fikse selv. Nettopp på grunn av den syndige naturen. Standarden ble for høy.

 

Jesus vår forsoner

Derfor måtte Jesus leve et syndefritt liv og ta på seg all vår synd på korset og dø vår død. Jesus sin død og oppstandelse forsonte oss med Gud, altså, vi blir ført sammen igjen med Gud.

Nå er ikke skillet mellom Gud og mennesket mer for vi har en mellommann som har fikset det for oss.

Så si til Jesus at du trenger ham. For bare han kan forsone deg med Gud.