Anstøt

La oss innrømme det: Det kan være gøy å se noen tryne! Videoklipp av flauser på idrettsbanen er populære. Men det er ikke alltid kjekt å se folk som tryner. En eldre dame som vakler over fortauet bør ikke falle. Enda verre er det å se tsunami-ofre som løper for livet, men som likevel blir innhentet av kjempebølgen. Kanskje klarer de aldri mer å reise seg?
Slike ting handler det om når Bibelen bruker uttrykk som «anstøt» eller å føre noen til anstøt. På godt norsk handler det om å tryne.
Livet er en  vandring. De fleste går på den brede vei, som leder rett i fortapelsen. De som tror på Jesus har snudd og går mot strømmen. Veien deres er smal. «Den smale vei går midt på den brede, men i motsatt retning», heter det. Ikke rart at det blir noen front-mot-front kollisjoner mellom de kristne og de andre.
Men det er ikke bare de ikke-kristne som kan lage vanskeligheter for kristne. Noen ganger kan andre kristne forstyrre eller forvirre oss. I verste fall er det noen som tryner og blir liggende igjen på veien. De makter ikke å reise seg igjen. Det kaller Bibelen å lage anstøt for noen.

Det sitter ikke igjen avgudsbakterier i kjøttet

Paulus skriver om  at han er redd for å lage anstøt for andre kristne. Hele kapittel 14 i Romerbrevet handler om ting som kan skape vanskeligheter. For eksempel var det mange som før de ble kristne hadde vært med i templene og ofret kjøtt til avgudene. Der «delte» de kjøttet mellom avgudene og dem som ofret. Sammen med fyll og prostitusjon ble det til orgier av hedenskap, sex og fyll.
Når mange av dem ble kristne la de bak seg det gamle livet. Kjøttmat ble til vonde minner om en ugudelig fortid. De ble vegetarianere (Rom14:2). Dessuten hadde nesten alt kjøttet i butikkene først vært innom templene. Der var det blitt «ofret» til avgudene. Siden guder ikek spiste opp sin del, ble det kjøttet etterpå solgt i de vanlige kjøttbutikkene.
Er det da rett av andre kristne å invitere nyomvendte hjem til en god middag med saftig biff? Dette ble et vanskelig spørsmål for de første kristne. Paulus trekker frem to sider: For det første er kjøtt en god gave fra Gud som vi trygt skal få spise i takk til ham. Samme vhor mye kjøttstykkene har vært innom templene, er kjøttet bare kjøtt. Det sitter ikke igjen avgudsbakterier i det.
Men hvis en nyfrelst kristen opplever en kjøttbit som et frafall tilbake til hedenske offerfester, da er det farlig. «Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for min bror.» (1. Kor 8:13)

Vi kristne må hjelpe hverandre til å unngå at andre skal tryne

Et «anstøt» er  mer enn en provokasjon. «Du må ikke med din mat føre den i fortapelse som Kristus er død for.» (Rom 14:15) Det står rett ut at det er slikt som fører andre i fortapelsen. Det må ikke jeg være skyld i.
Vi kristne må hjelpe hverandre til å unngå at andre skal tryne. Uten å vite det kan vi rote til for andre. Livet mitt skal være en hjelp for de andre. Det betyr ikke at vi skal bli prektige og «fromme». For det som ikke kommer innenfra blir lett hykleri. Men vi skal tenke etter hvordan vi kan unngå å lage falske snubletråder for andre. Det må ikke skje, at noen blir stående utenfor porten til slutt fordi jeg levde eller ledet feil!
Foto: Maria Celine Kolberg