Jesus er vår hyrde og vi er hans sauer. Han bryr seg om oss og elsker oss mer enn vi noen gang kan forstå. Og når hyrden min roper på meg, så vil jeg følge.
På en skitur hadde jeg fått i meg for lite mat. Opp den siste bakken sa det plutselig stopp. På samme måte kan det være om man ikke får "åndelig påfyll" jevnlig.
Jesus ba disiplene om å følge ham, og de gjorde det. Hva hadde din respons til noe sånt vært? For å være helt ærlig tror jeg at det hadde blitt veldig skummelt for min del.