«We know you are lying!», er noe av det vi får høre av de indiske grensevaktene.

Men vent – la meg ta deg med på en reise til India, så skal jeg forklare.

Vi spoler tilbake til august. Jeg og fire andre har vært på reisefot i et helt døgn – og er endelig fremme i India – grytidlig på morgenen.

Trøtte som vi var, gledet vi oss til noen timers søvn, men grensekontrollen ville det annerledes.

Grillet i grensekontrollen

Vi hadde pugget noen turiststeder for å svare riktig på kontrollspørsmålene, men det hjalp lite – de trodde ikke på oss.

Det var sant at vi skulle besøke stedene vi nevnte, men vi fortalte ikke hele sannheten: Vi skulle også drive misjon.

I India er det omtrent 80 % hinduer og 2 % kristne. Å være kristen er greit – men å drive misjon er strengt forbudt. De ønsker en ren, hinduistisk stat.

Gang på gang spurte de om vi skulle gjøre noe av religiøs betydning. Da måtte vi lyve.

Etter tre timer med grilling, og minst ti forskjellige vakter innom, slapp vi til slutt inn i landet – med et nødskrik.

Les også: Fra svart magi til verdens lys

Under overvåkning

Mannen på bildet – la oss kalle ham Runar – var vår kontaktperson og guide. På grunn av mistanken mot oss, ble han overvåket av staten med GPS-sporing. Det medførte at vi ikke kunne besøke alle stedene vi hadde planlagt.

Han kan heller ikke vise ansikt i denne saken av hensyn til egen sikkerhet.

Runar jobber i en kristen medieorganisasjon i India som blant annet lager TV- og radioprogrammer og bibelkurs på mange språk.

Han leder arbeidet i hele landet og besøker mange landsbyer som i utgangspunktet ikke har tilgang på evangeliet.

Vil gjøre Jesus tilgjengelig

Runar ble frelst som 18-åring og fikk et kall fra Gud til å jobbe med mediemisjon fire år senere.

– India har mange språk. Vi må dele evangeliet på deres eget språk – på deres hjertespråk, forteller han ivrig til iTro.

India er det landet i verden med flest unådde folkegrupper.

Når jeg spør hva som driver ham, svarer han kort:

– Målet er at de som ikke har Jesus som sin redningsmann, skal få bli kjent med Ham.

Runars svar er fritt oversatt fra engelsk.

Når troen koster

På grunn av myndighetenes restriksjoner må Runar og kollegene hans ta noen omveier og være kreative.

Misjon mot ikke-kristne kan heller ikke gjøres åpenlyst.

Hinduer som tar imot Jesus som sin frelser, risikerer å miste alt de har: familie, venner og økonomi. Vi hørte også om tilfeller der foreldre har tatt livet av egne barn etter konvertering.

Dette står i sterk kontrast til virkeligheten her i Norge – heldigvis.

Les også: Møtet med hindu-presten tok en overraskende vending da han fant fram et nytestamente

Takknemlig – og utfordret

På denne turen fikk jeg på nært hold se hvor vanskelig misjonsarbeid i andre land kan være. Det minner meg om hvor heldige vi er i Norge – her er det bare vi selv som kan hindre oss i å dele Jesus videre.

La oss be for våre kristne søsken som ofrer mye for å dele troen, for de som blir forfulgt og for oss selv – om at Gud må gi oss frimodighet til å være vitner der vi er.