5.april 2004 ble Nokas tellesentral ranet. 11 bevæpnede ranere iført finlandshette og skuddsikker vest tok seg inn i tellesentralen i Stavanger og fikk med seg 57,4 millioner – Norgeshistoriens største ran. Én politimann mistet livet som en konsekvens av aksjonen.

En dramatisk hendelse for mange som satte dype spor hos mange mennesker på både lokalt og nasjonalt nivå.

Skutt og drept

Kjetil var på jobb i ambulansetjenesten dagen dette skjedde og faren til Kjetil, Arne Klungland, var på jobb som politi.

Arne rykket ut med politiets kommandobil og begynte å rygge da en raner som holdt vakt begynte avfyre skudd mot bilen hans.

Men så traff et av skuddene hodet hans.

Han ble drept momentant.

Arne Klungland ble drept og Kjetil som den gangen var 23 år hadde brått mistet sin far.

Seminar på UL

Nesten 20 år etter hendelsen på UL i IMI Forum Stavanger, har Kjetil Klungland et seminar om hvordan han opplevde det hele med tittelen «Livskvalitet». Flere hundre fylte salen for å høre på.

– Min første tanke da jeg hørte om ranet var at jeg håpte pappa var på jobb. Pappa likte utfordringer. Det var da han var i sitt ess, forteller han fra scenen.

Kjetil bretter ut hele hendelsesforløpet i detalj. Hvordan ranerne planla det hele og hva som skjedde på dagen. Steg for steg. De fremmøtte fikk et godt innblikk i hva som skjedde og ikke minst hvordan Kjetil selv opplevde det hele.

Var forberedt

På grunn av jobben som ambulansearbeider, hadde Kjetil en del erfaring med å håndtere kriser. Han hadde tenkt igjennom flere scenarioer med kriser som kunne oppstå og hvordan han planla å håndtere dem.

Også dersom det skulle ramme noen av hans nærmeste.

Ett av scenarioene var hvis pappa skulle bli skadet eller drept på jobb.

Kjente aldri på hevn eller hat

Under seminaret viser han bilder og lydklipp fra hendelsen for å visualisere bedre hva som skjedde.

Han sier videre at han ikke har hatt så sterke følelse rundt det hele, noe som forundret han litt siden mange andre som ikke var i nær relasjon var sinte og hadde sterke følelser rundt situasjonen.

– Når dette skjedde kjente jeg verken på sinne eller et ønske etter hevn. Og jeg lurte på hvorfor. Men etter hvert så jeg hva et fravær av sinne og ønske etter hevn gjorde med min livskvalitet, forteller han.

– Har du aldri kjent på hevntanker eller sinne?

– Nei, aldri, svarer han kontant.

– Gud er eneste fornuftige forklaring

Selv ikke overfor Kjell Alrich Schumann, som innrømmet drapet på Kjetils far, kjente han på sinne eller hat mot.

– Den eneste forklaringen jeg klarer å komme frem til som en troende mann, er at Gud var der for meg og resten av familien. Jeg tror at Gud hjalp oss til å se utover hatet. Jeg finner ingen annen forklaring, forteller han.

Kjetil beskriver troen sin som et trygt fundament i livet hans og hans rolle inn mot hendelsen har ført til mange gode samtaler med folk om tro og liv.

– Trygg i troen

Han har heller ikke vært sint på Gud.

– Jeg tror ikke dette var Guds vilje, men heller et resultat av menneskenes ondskap. For meg har denne hendelsen vært trosstyrkende siden jeg tror Gud ga oss en ro og fred i situasjonen. Jeg føler meg trygg i troen, forteller han.

Selv om ikke Kjetil og resten av familien har kjent på hat- og hevntanker, så er det viktig for Kjetil å si at det er helt berettiget og normalt å kjenne på et sinne og ønske etter hevn når en urettferdig handling som dette så til de grader er, inntreffer.

– Jeg har stor respekt for de som kjenner på hat og sinne og som strever med å tilgi. For min egen del føler jeg at jeg fikk det så veldig enkelt. Fordi jeg kjente aldri på noe ønske etter hevn, sier han.

På tomannshånd med drapsmannen

Kjetil har møtt flere av ranerne og fått gode samtaler med dem. Også Kjell Alrich Schumann, farens drapsmann, fikk han møte ansikt til ansikt.

– Det var innholdsrike møter og viktig for min bearbeidelse – det å få muligheten til å sette ord på mine tanker samt høre deres versjon. Det var viktig for meg å fortelle dem hvilke konsekvenser deres handlinger har gitt meg og livet mitt. Jeg ønsket at dem skulle sette seg inn i min situasjon, forklarer han.

Tilgitt

Han tenkte tanken på at kanskje hatet først kom da han fikk møte dem. Hvordan ville han reagere da han satt der ansikt til ansikt med farens drapsmann? Ville han kjenne på sinne da?

– Jeg sa aldri i møte med ranerne at jeg hadde tilgitt dem. Dette fordi jeg den gangen fremdeles var i en prosess til å forstå hva tilgivelse betydde for meg. Hvordan kunne jeg vite at om jeg virkelig hadde tilgitt dem. Jeg formidlet at jeg ikke var sint og at jeg ikke ønsket dem noe vondt, forteller han og legger til.

– Da jeg kunne ta Schumann i handa og prate med ham i nesten to timer, uten å kjenne på at jeg ønsket ham noe vondt, gikk det mer opp i dypet av meg at jeg hadde tilgitt ham og de andre ranerne, forteller Kjetil.

David Toska på TV2

Og fortsetter:

– De fikk en ganske lang fengselsstraff. Jeg kjente at jeg får ikke noe bedre liv av om de får en strengere straff for handlingene sine. Det som var viktig for meg, var at de skjønte konsekvensene av det de hadde gjort. Jeg heier på at de skal leve lovlydige liv. Jeg ønsker dem ikke noe vondt, sier han og legger til at det vil være naturlig for ham å hilse på dem om han skulle møtt på dem på gaten.

For snaue to år siden ble David Toska, hjernen bak ranet, hyret inn som kommentator for mesterskap i sjakk på TV2. Det vakte reaksjoner hos mange.

TV2 tok kontakt med Kjetil et år i forkant for å høre om familien hadde noen innsigelser på om Toska ble med i programmet. Hvis dette kunne bidra til at Toska bidro tilbake til samfunnet, var det helt uproblematisk for familien.

Tilgivelse eller hevn?

For Kjetil og familien har tilgivelse vært nøkkelen.

– Da retten hadde åstedsbefaring var vi i familien med. Min mor oppdaget ved en tilfeldighet et skilt på toppen av en bygning som var i bakkant av hvor ranerne oppholdt seg. Skiltet hadde påskriften «tilgivelse» med store bokstaver. For min mor ble dette et bilde på at det var tilgivelse som var nøkkelen, forklarer han.

Han forteller at selv om tilgivelse er ganske grunnleggende i den kristne troen, så er det ikke nødvendigvis lett å tilgi.

– Tilgivelse vil kunne være ulikt fra person til person. Folk er forskjellige og må finne sine egne veier når det gjelder tilgivelse og veien til god livskvalitet, men jeg tror en nøkkel er hvor du velger å ha fokuset ditt. Er fokuset ditt på hevn eller tilgivelse? Og hva gjør dette med din egen livskvalitet, spør han retorisk.

Under seminaret deler han også et sitat fra avdøde Desmond Tutu:

Tilgivelse kan ikke gjøre noe med fortiden, men den kan gjøre noe med fremtiden. – Desmond Tutu

Så dyp en kjærlighet

Under seminaret viste han en presentasjon med bilder som beskriver hendelsen. Bakgrunnsmusikken var lovsangen «Så dyp en kjærlighet». En sterk presentasjon med en sterk tekst.

Utdrag fra sangen:

«Jeg har en far

En far ulik alle andre

En som kjente meg før dagen jeg ble til

Han ser til meg

Om mitt liv er fylt av glede

Eller om jeg strever for og helt forstå

Så dyp en kjærlighet en farshengivenhet»

Mestringsfølelse gjennom utfordringer

I tillegg til tilgivelse har det å ta utfordringer og det å være forberedt på scenarioer vært en nøkkel for han i bearbeidelsen, men også til god livskvalitet.

– Utfordringer kan være ubehagelige. Jeg kunne kjenne på spenning på om jeg ville mestre utfordringene jeg stod ovenfor, men bestemte meg for å ta utfordringene og opplevde en sterk mestringsfølelse etter det var utført. Ofte er det ikke så vanskelig og skummelt som man hadde tenkt. Det har vært en viktig brikke i det jeg kaller for god livskvalitet, sier han avslutningsvis.

Kjetil har et avslappet forhold til hendelsen som forandret livet hans i 2004. Samtidig har han ikke et behov for å glemme det som skjedde. Kjetil kjenner fortsatt på savnet etter sin far.