Batyr Nursen har akkurat holdt seminar for hundrevis av ungdommer på årets UL i Stavanger. Han og familien har satt seg for å spise middag i det store UL-teltet, og jeg har slått meg ned sammen med dem.

Familien er vant til å reise mye. Batyr er evangelist på fulltid og jobber tett med organisasjonen Åpne Dører. Han har nemlig en historie som må fortelles.

Hjernevasket som 17-åring

Batyr vokste opp i Turkmenistan under Sovjets kommunistiske regime. Han bruker ordet «troublemaker» for å beskrive seg selv som ungdom.

– Den eneste jeg var snill med var hun her, sier Batyr og smiler til kona som sitter ved siden av oss og lytter.

– Jeg visste at livet jeg levde var et mørkt liv.

Som 17-åring følte han seg som hjernevasket av to livssyn – Islam og ateismen som fulgte med det kommunistiske regimet.

– På skolen tilba vi Sovjets leder Lenin hver dag, og når vi kom hjem ba vi til Allah. Jeg fant ingen kraft i noen av dem.

Han lengtet etter noe mer. Lengselen prøvde han å dempe med stoff, alkohol og festing, men tomrommet i hjertet ble bare større.

– Jeg visste at livet jeg levde var et mørkt liv.

En liten grønn forandring

Faren til Batyr kjente den første turkmeneren som ble kristen. En dag, da han besøkte landsbyen Batyr bodde i, falt det seg naturlig for dem å hilse.

– Han inviterte meg og noen venner hjem for å drikke te og prate. Høye på hasj og alkohol takket vi ja. Vi tok han ikke seriøst og lo hele den kvelden.

– Jeg falt på kne og begynte å rope navnet Jesus. Jeg følte Jesu nærvær

Batyr husker likevel godt da han tok frem en liten, grønn bok og leste høyt for han og vennene. Han leste om Jesus fra Det nye testamentet.

De møttes flere ganger. Etter det femte møtet kjente Batyr at det han fortalte om begynte å gi mening.

– Jeg turte ikke å si det høyt. Det var jo jeg som hadde tatt med alle vennene mine til ham slik at vi kunne le av ham.

Den kvelden møtte Batyr Jesus radikalt på soverommet sitt.

– Jeg falt på kne og begynte å rope navnet Jesus. Jeg følte Jesu nærvær, på samme måte som jeg føler at du er her ved siden av meg nå, beskriver Batyr til meg.

– Jeg følte hans pust. Han var der.

Batyr hadde ikke skjønt det selv enda, men den kvelden ble han en kristen. Den syvende turkmeneren til å ta imot Jesus. Konsekvensene som ventet han, var store.

To uker i tortur

Ordet spredte seg, og mange mennesker rundt Batyr kom til tro på Jesus. Da begynte det å koste.

– Dagen en turkmener bekjenner sin kristne tro, svikter han alt som kan sviktes: sin familie, sine venner, sin kultur og sin nasjonalitet. Du blir en fiende over natten, og myndighetene blir en maskin som jobber mot deg på alle områder.

Kona kunne ikke kjenne han igjen da de etter to uker slapp fri.

Mange aktive kristne ble svartelistet og arrestert. Batyr var én av dem.

– Jeg og fire andre ble kastet i et beryktet KGB-fengsel. Her ble vi utsatt for Josef Stalins verste torturmetoder. Jeg ble til slutt satt i en elektrisk stol for Jesu navns skyld.

Kona kunne ikke kjenne han igjen da de etter to uker slapp fri. Den fire måneder gamle sønnen klarte han ikke bære – han var for skamslått.

På utsiden hadde myndighetene konfiskert leiligheten og alle familiens identitetspapir. Uten dokumenter flyktet Batyr, kona og sønnen gjennom ørkenen og over til Usbekistan. Derfra ble de sendt til Russland. I Russland søkte de om å bli kvoteflyktninger, og etter ett år ville Norge ta imot familien.

Åndelig sløvhet i Norge

Overgangen fra å være på flukt til å komme til lille Fosnavåg på Sunnmøre beskriver han som utfordrende. Likevel forteller han at med Guds hjelp lærte familien seg språket og fikk gode venner. De hadde aldri opplevd frihet slik de fikk erfare nå.

– Samtidig var den åndelige situasjonen ikke god for oss. Den kristne troen er for veldig mange nordmenn en selvfølge, og den koster ingenting. Jesus er så billig her. Det såret meg veldig.

– Alt handler om dette: Har du møtt Jesus?

Han beskriver det han erfarte i Norge som «åndelig sløvhet».

– Jeg har aldri kjent et behov for å måtte bevise noe eller overbevise noen om den kristne troen – nei. Det eneste jeg har kunnet si er at jeg har møtt den levende Jesus. Nettopp derfor vil jeg leve brennende for ham.

Den åndelige sløvheten har virket motsatt på Batyr. Det vitner hvert fall engasjementet han snakker til meg med.

Jesus er ikke billig

Batyr har én oppfordring til kristne ungdommer.

– Alt handler om dette: Har du møtt Jesus? Vi mennesker er kloke; ingen vil betale en høy pris for noe som er billig. Men evangeliet er ikke billig. Jesus er ikke billig.

Han fortsetter:

– Vi leser i Apostlenes gjerninger om mennesker som opplevde det samme som jeg har. Det handler ikke om at det skal være lett å være kristen, men det handler om hva Jesus gjorde for deg og meg. Det å ha møtt Jesus er en dynamitt som ikke kan stoppes. Det var det som skjedde med meg.

Selv med mye å betale for sin tro, var det ingenting som kunne skille Batyr fra Jesu kjærlighet. «Han er hos alle dem som tror».