Barbro Svendsen og familien bor i Grimstad. Hverdagen deres er som de fleste andres -ganske travel og full av jobb, skole og barnehage. For et år siden fikk Barbro en mail som videre skulle gi hele familien en ny venn. Amanuel er 23 år og flyktning fra Eritrea. Da han ble kjent med familien Svendsen, kjente han ingen andre nordmenn.

– For oss har dette vært veldig fint, forteller Barbro. Hun fortsetter -I starten var det ganske skummelt at hele familien skulle bli kjent med en helt fremmed mann. Men det gikk jo veldig greit.

Behov

Den første gangen kom Amanuel sammen med en koordinator fra kommunen. Etter det kom han to timer, en gang i uka. Det var greit for alle å forholde seg til. Det var enkelt og strukturert – en god start. Det var nytt for ungene også. Etter hvert som de alle ble kjent og har blitt venner, er Amanuel på besøk nå og da – eller så inviterer han familien til seg.

Mailen Barbro fikk var fra den felleskirkelige stiftelsen Tilstede i Grimstad. Det fungerer som en hjelpesentral. Noen ganger kan en få en mail om noen som trenger å få malt en vegg, andre ganger at det er behov for noe mer langvarig – som å bli venn med en flyktning.

En venn

–Hvordan er det å ha vært flyktningevenn i et år?

– Vi er blitt kjent. Amanuel er blitt en venn for oss. Han elsker å være med på helt vanlige aktiviteter. Det letteste for både oss og han, er at han blir inkludert i vårt vanlige liv. Da blir det ikke noe stress. Noen ganger er det å være med å klippe plen, øvelseskjøre med mannen min Dag Frode, se norsk film eller leke med ungene. Det er vi gjør aller mest er å spise middag, alle må jo ha mat uansett.

Får lov å hjelpe

Jeg spør Barbro hvorfor de er med på dette. Hun svarer at for seg er det en naturlig del av det å være kristen. Vers som ”Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg (Matt 25:40b)” står sterkt mot henne. Hun spør seg hva hun skulle ønske andre hadde gjort, om det var henne selv som var flyktning og i en så vanskelig situasjon.

Barbro oppfordrer som vil hjelpe noen til å ta kontakt med sine kommuner eller hjelpeorganisasjoner i nærområdet, som har oversikt over hva det er behov for og hvordan en kan få være med å hjelpe på en god måte.

Amanuel har blitt mer aktiv det siste året. Han går på skole, har jobb og er snart klar til oppkjøring og lappen. Ting tar tid, men han er godt i gang med  å lære seg norsk. Han opplever å ha fått en familie, et trygt hjem å få komme til. En vanlig familie, hvor han også kan få være med å hjelpe til med noe praktisk. Og ha noen å ha det moro med.