Denne måneden hadde jeg gleden av å reise til Kenya sammen med nesten 40 studenter fra Bildøy bibelskole.

Gjennom 12 dager fikk vi oppleve mye spennende. Det er ikke lett å trekke fram ett enkelt høydepunkt. Når jeg spurte studentene om dette, trakk riktignok flere fram noe jeg også satte pris på.

Det var å besøke misjonærene Linda og Stig, som fortalte og viste fram arbeidet sitt.

– Jeg synes det var rått å få møte misjonærer som lever så overgitt, og har måttet stole og stoler fullt og helt på Gud. Å høre vitnesbyrdet deres styrket troen min enormt, forteller Amanda, en av studentene.

Innblikk i misjonsarbeid

Som sambandsgutt har jeg ved flere anledninger fått høre misjonærer fortelle fra arbeidet sitt, mens de er på hjemtur til Norge. Gjerne med en PowerPoint med litt bilder fra stedet de bor. Noen ganger kan det være ganske interessant, mens det andre ganger er vanskelig å sette seg inn i hva de egentlig snakker om.

Her, utenfor kystbyen Kilifi, var det ikke nødvendig med PowerPoint. Nå fikk vi gå rundt og se det i levende live.

Kallet

Hva får to nordmenn til å forlate Norge og reise til et helt fremmed land? Det korte svaret er «kallet».

Linda fortalte om sin opplevelse med å få et misjonærkall allerede som femåring. Ved flere ulike anledninger opplevde hun at Gud talte til henne og etter hvert pekte ut hvor hun skulle reise.

Ikke alle var like overbeviste om at den unge jenta virkelig mente alvor når hun sa hun skulle bli misjonær. Voksne rundt kunne smile av henne og ta det med en klype salt.

Historien utfordrer oss til å ikke undervurdere barns relasjon til Jesus. Han sa jo selv at: «Guds rike tilhører slike som dem.» (Luk 18,16)

Selv synes jeg det er noe fremmed over slike konkrete kallsopplevelser. Jeg har ikke opplevd at Gud taler til meg på en sånn måte. Derfor lytter jeg til andres erfaringer med en viss undring.

Å skape forandring tar tid

I en tid hvor mange misjonærer reiser ut for et par år på misjonsmarken, har ekteparet bestemt seg for å bli værende lenge.

Det var interessant å høre Stigs refleksjoner rundt langtids- og korttidsmisjon. Han mener det absolutt beste er at misjonærene er der i en lang periode. Slik kan man følge menneskene og lokalsamfunnet over lengre tid. Det tar tid før mennesker virkelig forandrer seg.

En ting er at mennesker får høre om Jesus og kommer til tro. Da skulle man kanskje tro at jobben var gjort, og man kan bevege seg videre – men nei. En viktig del av arbeidet ligger i disippelgjøring. Man må lære bort hvordan man lever og tenker som kristen.

I Norge har kristen tankegang og etikk preget samfunnet vårt gjennom århundrer. Enkle ting, som vi ser på som selvfølgeligheter, er slett ikke det i Kenya. Evangeliet har ikke fått prege landet og folket på samme måte.

Fokuset til Linda og Stig er å bygge opp en sunn menighet i lokalsamfunnet. Hver søndag samles de til gudstjeneste.

De skaper også arbeidsplasser for lokale, som gir dem mulighet til å spare til utdanning.

Offer og befrielse

Hverdagen virker svært ulik den i Norge. Det er lett å tenke at de har måttet ofre mye, når de bor langt unna venner og familie.

 Likevel beskriver Stig det som en «befrielse» å være i Kenya.

Det kan være krevende å leve som en kristen også i Norge, på helt andre måter. Men Gud kaller ikke alle til å reise vekk – noen av oss må bli her hjemme og vise hvem Jesus er. I ord og handling.