UP Tilbake
Visste du at Oslos skytshelgen var en ung mann som prøvde å redde en forfulgt kvinne og hennes ufødte barn?

Visste du at Oslos skytshelgen var en ung mann som prøvde å redde en forfulgt kvinne og hennes ufødte barn?

St. Hallvard sto opp for rettferdigheten selv om det kostet ham alt.

Kommentar

I år er det 1000-årsjubileum for St. Hallvard, Oslo bys skytshelgen.

Du ser han i byvåpenet og på kumlokkene i Oslo.

Det finnes mange spor av kristen kulturarv i Norge. Ett av dem vil du oppdage hvis du kikker ned langs gatene i Oslo.

På kumlokkene er det bilde av St. Hallvard, som er Oslo bys skytshelgen. Han er også å se i byvåpenet til Oslo – og han har 1000-årsjubileum i år.

Historien hans er ganske interessant, og kanskje litt paradoksal?

Hallvard var en 23 år gammel fyr som prøvde å redde en gravid kvinne fra menn som beskyldte henne for å være en tyv. Begge to mistet livet.

Han var altså en som valgte å handle rettferdig og forsvare den forsvarsløse, selv om det kostet han alt. Han regnes som det ufødte livs beskytter.

Det er litt av et forbilde å ha i byvåpenet sitt.

Og kanskje St. Hallvard kan være en påminner for oss alle – om å stå opp for rettferdighet og kjempe for de svake, og beskytte det ufødte liv.

Her er fortellingen om St. Hallvard:

___________________________________________________________________________

Det var en dag i mai i året 1043.

Den unge Hallvard til storgården Huseby i Lier hadde vært på morgenmesse i gårdens kapell.

Etter messen gikk han ned til fjorden og satte en robåt på vannet. Da hørte han rop: – Hjelp meg!

Hallvard snudde seg, og ut av krattskogen ned mot stranda kom en kvinne løpende. Fillete klær, gravid. Burde han komme seg unna? Hun løp mot ham og ropte: – Ta meg med over fjorden! Ellers kommer barnet mitt og jeg til å dø!

Hallvard nikket kort, hun kom seg om bord og krøp sammen i akterenden. Hallvard satte seg på tofta og tok til å ro. De kom et stykke utpå vannet da de så menn inne på stranda. Mennene satte en båt på vannet. – Kjenner du dem? spurte Hallvard.

– Ja, pep hun.

– Det er deg de er ute etter. Hva har du gjort?

– De sier jeg har stjålet! Det er ikke sant!

Hallvard lurte på om hun var villig til å bevise at hun var uskyldig ved å bære glødende jern.

– Ja, ja!

Hallvard rodde så det fosset om baugen. Men den andre båten tok innpå, åretak for åretak.

Mennene ropte: – Hallvard av Huseby, hvorfor hjelper du en tjuv? La oss få henne!

– Hva har hun gjort?

– Hun har brutt opp døra hos broren min og stjålet fra huset!

Brutt opp døra? En gravid kvinne? Det var ikke mulig! Han rodde på mens han ropte: – Har hun gjort noe så hun blir dømt til straff etter loven, så vil jeg betale bøtene for henne. Ro dere ned! Ikke gjør noe dere kommer til å angre på!

Da grep en av mennene en bue, spente den og skjøt en pil over vannet. Hallvard så den og dukket, og pilen fløy forbi. – Gud være med oss! mumlet han og rodde det han kunne, og så ikke – at det lå en ny pil på buestrengen, at den ble sluppet og for som en skygge over den speilblanke flaten, og der boret den seg inn i Hallvards hals.

Han rykket til, kroppen for bakover, og så var han stille.

Kvinnen stirret på ham. Hun hørte den andre båten komme nærmere, strøk seg en siste gang over den store magen, skrek i det hun så glimtet fra øksa, og så ble enda to livstråder kuttet.

Mennene grov kvinnen ned i fjæra. Men Hallvard ville de fjerne sporene til. Så de festet en stein fra en håndkvern til kroppen hans, tok ham med i båten og senket ham ned der fjorden var dypest. Men legenden sier at etter en tid fløt kroppen til Hallvard opp, og kvernsteinen duppet ved siden av ham som en kork i vannflaten.

Han ble begravet, og det begynte å skje mirakler ved graven hans. Syke ble friske. Var Hallvard en helgen? Var han en helgen fordi han hadde forsvart en forsvarsløs og ofret livet sitt for en annen?

Siden ble Hallvard lagt i et skrin og flyttet til domkirken i Oslo. Den ble hetende St Hallvardkirken. Og Hallvard ble Oslo bys skytshelgen. Den dag i dag finner du ham på byvåpenet til Oslo.

Og hvis du bruker øynene godt når du er i Oslo by, så vil du se spor etter ham overalt, og særlig hvis du ser ned når du tråkker på et kumlokk.

Fortellingen er skrevet av Anne Kristin Aasmundtveit

Privat

Siste fra hver kategori