Det har nylig rast i media om den såkalte «godterikrigen”.

For de som lever i overkant sunne liv, atskilt fra TV, aviser og internett, handler det altså om at flere dagligvarebutikker dumper prisen på smågodt rett før Halloween (og påske).

For eksempel satte Coop Mega ned prisen på smågodt fra 149 til 30 kroner per kilo.

Det ble det ville tilstander av – og kritikken kom fra mange hold.

– Noen må ta ansvar

Helseeksperter informerte om hvor usunt godteri faktisk er (surprise!) og at over halvparten av barn og unge får i seg for mye sukker.

Helseministeren freste, fordi butikkene nylig har inngått en avtale om å stå sammen mot sukkerforbruket. Da burde de heller ha priskrig på frukt og grønt.

Partiet KrF har foreslått å øke sukkeravgiften, så det blir dyrere å kjøpe godteri.

I bunn og grunn er budskapet at butikker og lovverket må ta ansvar for sukkerproblemet, fordi nordmenn ikke klarer å ta ansvar for det selv.

En liten opprører

I Bibelen står det mye om at vi har en tendens til å gjøre det som ikke er godt for oss.

Det beste for oss er å leve etter Guds vilje. Han har mye mer oversikt over hva vi trenger og hva som er godt for oss, enn vi selv gjør.

Samtidig bor det en liten opprører i oss alle, som helst vil gjøre ting på sin egen måte.

Paulus fortviler over seg selv i Romerne 7,19 og 25b:

”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. (…) Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.”

Det er godt det ikke bare er jeg som kjenner på det.

Lyst på sex?

Det er mange ting vi kan ha lyst på som ikke er i tråd med Guds vilje.

”Hvorfor kan ikke jeg ha sex nå, Gud, når alle andre har det?”

”Er det så ille om jeg også drikker meg full, da?”

Kristne er nok mer kjent for å si nei til ting som andre gjør enn for hva de sier ja til når de velger å følge Jesus (dessverre). Men tør vi å stole på at Gud gir oss rammer som er gode og som vil gjøre livet vårt bedre i lengden?

Velger vi å stole på at det å vente med sex til ekteskapet faktisk er bedre for oss, fordi noe av det mest intime to mennesker kan gjøre sammen, også fortjener den mest forpliktende rammen vi kan gi det? Fordi når vi er på vårt mest sårbare, trenger vi også den tryggheten og trofastheten ekteskapsløftene innebærer?

Eller stole på at det å ikke drikke seg full gjør oss mer i stand til å ta gode valg, til å alltid kunne være der for andre mennesker, peke på Gud og spare kroppen for forgiftning?

Stole på Jesus

Nå skal ikke jeg si at det er synd eller nødvendigvis usunt å spise godteri i blant. Vi skal nyte livet og glede oss over det Gud har gitt oss (Fork 3,12-13).

Samtidig er det bra å erkjenne at jeg ikke alltid klarer å gjøre det som er godt for meg. Eller la være å gjøre det som ikke er godt for meg.

Da kan jeg kaste meg på Jesus og rope om hjelp. Og stole på at han har kontroll når jeg ikke har det selv.