Uavhengig av sivil status

Jeg har tenkt på noe. Tror ikke det er helt unormale tanker heller. Noen har prøvd å sette lys på det før. Og jeg vil prøve igjen. Fordi jeg savner også at det blir snakka om singellivet: Er det helt ok å være singel? Kanskje til og med ok pluss? Er det faktisk mulig å klare seg, selv om man mangler kjæreste?

Det er den  følelsen jeg har hatt mange ganger. Av at jeg mangla noe. Noe resten av verden mente jeg burde ha for å ha det bra. Jeg husker ikke første gangen jeg fikk den følelsen. Mulig det var etter jeg hadde sett min første high school-film. Altså da jeg så livet slik det tydeligvis burde leves.

Litt etter litt skjønte jeg at jeg var blitt lurt. Jeg mangla jo ingenting. Selv om jeg ikke hadde kjæreste. Målet for livet er ikke å finne «den rette».

Sangene til Adele og Bruno Mars sier det motsatte

Men fortsatt sier  alle romantiske komedier det motsatte. Fortsatt kan samtaler med venner si det motsatte. Tankene våre kan si det motsatte. Handlingene våre kan si det motsatte. Sangene til Adele og Bruno Mars sier det motsatte.

Hvorfor skal jeg leve som om det ikke var målet med livet da?

Kanskje fordi jeg ønsker å leve slik Bibelen forteller er best for meg. Selv om det er Gud som har skapt oss til mann og kvinne, har jeg ikke funnet noen bud om at vi skal bruke timesvis på å snakke om en ny flamme som vi knapt har snakka med. Eller bruke alle slags knep for å få han eller hun til å se i vår retning. Eller hause opp småting når noen kaaanskje har noe på gang. Eller om at det er noe galt i å være singel. Tvert imot, Paulus gir tommel opp til singellivet.

I 1 Tess sier Paulus også dette: «Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære,ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.»

Men det handler om å leve livet sitt

Å trives med  å være singel er ikke det samme som å gi opp å finne seg mann eller kone. Men det handler om å leve livet sitt. Om å bli trygg på seg selv. Det handler visst om å drite seg ut. Og om å reise seg igjen. Om å få tilgivelse. Om å le. Og om å ta livet på alvor. Om å ta Gud på alvor. Det handler om å bruke tid på det som er viktig for en. Om å leve et liv i hellighet og ære. Det handler om å ikke tenke at man mangler en kjæreste.

Så hva er det jeg sier? At drømmen bør være å bli gammel og grå alene? Ikke nødvendigvis. Poenget er heller ikke at vi skal slutte å være ærlige om hva vil vil. Men det er ikke noe å stresse for. Og den forrige setningen er ikke tomme ord.

Det jeg egentlig  vil si er at vi må tenke oss litt om. Flørting, sjekking og kjærlighet – har vi et sunt forhold til disse tinga? Eller tenker vi at det er dette det handler om? Og at vi skal fikse det på egenhånd, på vår egen måte?

Uansett tror jeg på en Gud som er så stor at han interesserer seg også for denne delen av livet. Og han veit alltid best.

Ill.foto:  niznoz på flickr