Syndig sex

Det kan være vanskelig – ja, nesten helt umulig i noen situasjoner – å være en såkalt konservativ kristen som ikke omfavner regnbueflagget og alt som har med Pride å gjøre.

Er du imot mangfold? Mener du ikke at folk skal ha rett til å elske hvem de vil? Hvorfor er du homofob?

Omtrent slik høres spørsmålene ut.

Homofili-debatt

Også i kristne miljøer debattes homofili.

Nylig skrev en teolog at et nei til homofilt samliv betyr at «mennesker med LHBT+-identitet» møtes med «ekskludering for den de er eller for den de elsker».

Uttrykket «identitet» er avgjørende. Noen ser det som helt selvsagt at vi mennesker ikke bare har ulike seksuelle orienteringer eller legninger. Isteden har vi en seksuell identitet.

Og den aksepteres bare hvis kristne slutter å skille mellom hva et menneske «er» og hva et menneske «gjør».

Jeg mener kristne bør tenke helt annerledes både om seksualitet og om identitet. For Bibelen forteller oss at alle mennesker «er» syndere.

Derfor avvises gjerne skillet mellom «homofili» og «homofilt samliv».

Overbevisningen om at det er galt at to menn eller to kvinner har et kjærlighetsforhold blir dermed det samme som å fordømme disse personenes identitet. Og det er omtrent det samme som å fordømme noen på grunn av hudfarge, altså være rasister.

Trenger Guds nåde hver dag

Jeg mener kristne bør tenke helt annerledes både om seksualitet og om identitet.

For Bibelen forteller oss at alle mennesker «er» syndere.

Joda, vi er skapt i Guds bilde. Vi er alle elsket av Gud – helt uavhengig av kjønn, hudfarge og seksuelle følelser.

Og kanskje bør akkurat dette sies tydelig før vi altså trekker frem sannheten om at vi også er syndere som attpåtil synder hver eneste dag – i tanker, ord og gjerninger.

Derfor trenger vi Guds nåde hver eneste dag.

Vi er alle syndere

Synden preger også seksualiteten vår.

Vi har alle en seksualitet – om vi så snakker om lyster og begjær eller bruker begreper som orientering eller preferanser – som utsetter oss for fristelser.

Det betyr ikke at det er noe galt med sex som sådan. Gud har skapt oss som seksuelle vesener, og det skal vi slett ikke skamme oss over.

Men fordi vi er syndere, er det ingenting i livet vårt som ikke er syndig. Vi har alle en seksualitet – om vi så snakker om lyster og begjær eller bruker begreper som orientering eller preferanser – som utsetter oss for fristelser.

Selvfornektelse

Mitt poeng er ikke å avvise at det finnes viktige forskjeller mellom en seksuell orientering og seksuelle handlinger.

Et viktig poeng er at ingen av oss i særlig grad kan velge våre seksuelle følelser eller hvilke mennesker vi tiltrekkes av. Derimot kan vi velge hvordan vi håndterer vår seksualitet.

Ifølge kristen etikk bør ingen av oss leve ut alle våre seksuelle lengsler og lyster. Derfor er «selvfornektelse» et viktig aspekt ved det å leve som en Jesu disippel.

Vi tenker altså feil hvis vi ser for oss at noen mennesker har en god seksualitet (for eksempel de som kaller seg hetero) og noen har en syndig seksualitet (for eksempel de som kaller seg homofile eller skeive).

Nei, vi er alle i samme situasjon. Vi er alle seksuelle syndere.

Identitet som Guds barn

Samtidig er seksualiteten vår ulik. Det betyr også at fristelsene vi utsettes for er forskjellige.

Så langt jeg kan forstå har Bibelen et grunnleggende bud som gjelder oss alle. Det kan formuleres slik: Rammen for det seksuelle samliv er ekteskapet mellom mann og kvinne (sjekk ut Matteus 19,3-12; 1 Tess 4,3-7; 1 Kor 7,7-11).

Når temaet er identitet er det derimot helt avgjørende å huske at vi først og fremst er skapt av Gud og elsket av ham. Da blir identiteten vår at vi er Guds barn.

Noen vil nok oppleve, i hvert fall i deler av livet, at det går ganske greit å etterleve denne regelen.

Andre vil oppleve det som svært vanskelig, ja, iblant som en tøff kamp. Det kan gjelde ganske uavhengig av seksuell orientering.

I et kristent perspektiv er det egentlig ikke så viktig hva slags merkelapp vi setter på våre seksuelle følelser.

Når temaet er identitet er det derimot helt avgjørende å huske at vi først og fremst er skapt av Gud og elsket av ham. Da blir identiteten vår at vi er Guds barn.