VGTVs serie «Frelst» handler om Rut Helen Gjævert, som i fire år på begynnelsen av 2000-tallet var aktiv i Jesus Revolution Army (nåværende Jesus Revolution). Gjævert beskriver i serien en følelse av å “miste seg selv» gjennom arbeidet. Misjonsoppdraget de hadde ble så viktig at hun opplevde at egne behov ikke ble ivaretatt, og innvendinger til måten å jobbe på ikke fikk rom.

Ti år senere ser hun tilbake på denne tiden. I løpet av fem episoder treffer hun mennesker som kjenner til, er eller har vært i lignende miljøer, og hun prøver å forstå mer av sin historie gjennom deres.

Tør å snakke om det

At praksiser i religiøse miljøer på denne måten diskuteres i offentligheten, er på mange måter positivt, men også krevende. I “Frelst” er en av utfordringene at det blir få muligheter for andre perspektiver enn Gjæverts. Derfor kan vi som seere være bevisst på at vi ikke får presentert hele bildet. Samtidig får vi en verdifull innsikt i Gjæverts opplevelse av å være med i en kristen ungdomsorganisasjon.

Og serien bringer på banen temaer som alle mennesker i kristne miljøer, eller andre miljøer som brenner for en sak, kan reflektere over og ta lærdom av. En av disse lærdommene er at kun når vi snakker om ting som er vanskelig eller ikke fungerer som det skal, har vi mulighet til å gjøre noe med det. Det som aldri snakkes om, vil sjelden løses.

Vi er hele mennesker

Gjævert opplevde at egne behov ikke ble sett på som viktige i arbeidet. I iveren etter å utføre et stort oppdrag, kan vi noen ganger glemme at Gud har skapt oss som hele mennesker. Et menneske tenker, føler, lengter, jobber, trenger gode relasjoner, hvile og søvn, blir sulten, tar valg og en hel masse annet.

Så vi har grunn til å være på vakt dersom visse sider ved vår menneskelighet blir glemt i vår kristne sammenheng. Som for eksempel hvis det å tenke og stille spørsmål blir sett på som negativt, eller det ikke er greit å være sliten og føle seg nedfor.

Gode intensjoner er ikke alltid nok

I siste episode av «Frelst» sier Gjævert til nåværende leder i Jesus Revolution: «Jeg skulle ønske jeg kunne få høre en erkjennelse av at noe skulle vært gjort annerledes.» Et slikt ønske kan komme opp i mange sammenhenger der vi opplever at noe ikke ble som det skulle. Av og til kan også ting som er gjort med gode intensjoner allikevel bli feil i møte med andre.

Serien “Frelst” gir oss en samtaleåpner til å komme inn på noen vanskelige temaer. Som kristne har vi egentlig det beste utgangspunkt for å snakke åpent om også det som ikke fungerer. Kristne tror jo ikke et sekund at verden er et perfekt sted slik det er nå, men vi tror det finnes håp, og vi tror at nåde og tilgivelse er realiteter som ikke bare finnes i teorien, men i praksis.

Derfor kan vi tørre å anerkjenne at noen ganger tar vi feil valg. Da gjør vi oss sårbare slik at vi kan ta i mot tilgivelse, og vi gir oss selv og mennesker vi har gjort vondt mulighet til å reise seg og gå videre. Da får vi også verdifull lærdom vi kan ta med oss videre inn i livet og kristent arbeid.