Livsstilen som ødelegger skaperverket

Mennesket er det eneste vesenet som aktivt utrydder seg selv og sitt livsgrunnlag. Vårt begjær etter rikdom og makt har drevet oss til å ødelegge det vi har fått som gave fra Gud.

I Norge bedrar vi oss selv med å si at vi har sikret de neste generasjoner med oljefondet. Jeg lurer på hva folk har tenkt at de neste generasjoner skal spise og leve av. Skal det være penger? Hva skal vel de med det når deres livsgrunnlag smuldrer opp under føttene, og er det i så fall riktig av oss å bare tenke på våre nærmeste?

Vi trenger 2,7 jordkloder

Norge blir sett på som et relativt miljøvennlig land, men selv om Norge bruker mye vannkraftverk, el-biler og minker på drivhusgassene har vi fremdeles en lang vei igjen. Dette vil heller ikke si at Norge er en av verstingene når det kommer til miljøforurensing, men vår livsstil er ikke akkurat et lysende eksempel på et godt miljøvennlig samfunn. Vi lever i et forbrukersamfunn med en ekstrem bruk og kast-trend og de hyppige ferieturene går som regel ikke akkurat til nærmeste by, men til andre siden av kloden eller til Syden.

Nå hevder ikke jeg at jeg aldri har vært til utlandet, men fly er mildt sagt en av versingene når det kommer til forurensing. Vår livsstil og velstand er den som er med på å opprettholde forurensingen i verden. Det måtte ha vært hele 2,7 jordkloder hvis alle skulle ha levd som en gjennomsnittlig nordmann. I dag har vi bare én klode å leve på. Med andre ord frarøver vi i Norge andre mennesker muligheten til et godt og verdig liv. For hvis vi lever i slik luksus, må noen andre lide for det.

Den økonomiske blomstringen kan ikke fortsette i all evighet

Hovedgrunnen til at vi har latt forurensingen pågå så lenge er våre økonomiske interesser. I kronikken Hva ville Jesus ha sagt om Oljefondet fra Aftenposten, påstår forfatteren Dag Hareide at Jesus sier minst fem ganger så mye om økonomi som det han sier om sex og helvete til sammen. I Bibelen advarer Jesus mot rikdom som fører til grådighet og urettferdighet, og han går til angrep på den ene religionen Mammon – tilbedelsen av pengene.

Et etisk dilemma som dukker opp i striden mellom økonomisk vekst og miljøproblematikken, er når mennesket lider. Burde vi ikke heller bruke ressurser og den økonomiske vinningen på å hjelpe mennesker, enn å stagnere eller gå tilbake til mer primitive tider?

Er det riktig av oss å hindre mennesker fra å leve lenger og få et bedre liv ved å nekte dem ressursene vi har i dag? Men en kan kanskje ikke se på det slik, for mennesker vil få det dårligere og farligere med årene. Denne økonomiske blomstringen kan ikke fortsette i all evighet, fordi jorden vil til slutt nå et bristepunkt.

I tillegg er et motargument mot dette at fattigdom og sult skyldes skjevfordeling av ressurser og ikke mangel på råvarer og penger. Kanskje burde vi derfor bruke oljefondet vårt til å rette opp i vekten av skjevfordeling i verden og på tiltak som gagner jorden vi lever på, istedenfor kun til våre nærmeste generasjoner i Norge?

Forvaltere av jorda

Menneskets utnyttelse av jordens resurser har på noen områder blitt forsvart av kristne. I 1. Mosebok i Bibelen står det slik om den første skapelsesfortellingen:

«La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1, 26)

Litt senere i 1. Mosebok, etter den store syndefloden, sier Gud til Noah:

«Frykt og redsel skal de kjenne for dere, alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, alt som rører seg på marken, og alle fiskene i havet; dere skal ha makt over dem… Liksom jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette (9,1-3)

I følge disse bibelversene kan det virke som om vi mennesker, ifølge Bibelen, har full rett til å bruke skaperverket til egen nytte. Men er mennesket en god forvalter hvis en ikke klarer å ta vare på jorden?

Du må ikke tåle så inderlig vel…

En kan hevde at vi mennesker i dag ikke følger Guds ord, ved at vi ikke klarer å være forvaltere. Gud gav oss jorden som en gave, men han forventer også at vi skal passe på den. Dette ser en i 1. Mosebok 2, 15:

«Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den».

Når vi da også ser at Gud gav oss et ansvar for jorden kan en også finne vers som kan forklare ansvaret vi har for neste generasjon. I Det nye testamentet står lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10).

I denne lignelsen krever Jesus at vår neste ikke bare er de nærmeste og de vi har kjær, men også dem som er våre fiender og de som vi ikke kjenner. Jesus stiller med andre ord krav til at vår neste er alle mennesker. Derfor har vi også et ansvar for neste generasjon, og da ikke bare i Norge, men verden over.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

– Arnulf Øverland