Jesus ba oss om å gå og gjøre alle folkeslag til disipler. Misjonsbefalingen blir det gjerne kalt.

Siden den tid har mange hjerter brent for å gi Jesus videre til nye steder, på andre språk. Folk samlet engasjementet sitt og startet mer målrettet arbeid i en større organisasjon. Eller misjonsorganisasjoner, i flertall.

For man må jammen meg holde tunga rett i munnen for å ha kontroll på alle disse. Man har dessuten minst to ulike kategorier for misjon: indremisjon og ytremisjon.

Indremisjon er arbeid i eget land, mens ytremisjon retter fokuset mot det store utland.

Ja, da skulle det vel være bra. Indremisjon og ytremisjon. Takk for i dag!

Men…

Bare en liten ting til, for det er nemlig ikke så lett. For hvis man sier man kommer fra indremisjonen, for eksempel på besøk på Østlandet, tenker de ikke på Indremisjonsforbundet, men Indremisjonsselskapet, som i 2001 ble til det vi kjenner som Normisjon. Men hvis man sier man er utsendt fra statsministeren, er det ikke mange som tenker at det selvsagt er snakk om Kjell Magne Bondevik.

Indremisjonsforbundet har de «aldri hørt om», så her er det bare å starte rett på «gamle Vestlandske».

Og hva blir det nye navnet når Ungdom i Oppdrag begynner å dra på årene? Eldre Ungdom i Oppdrag?

All in

Det viser seg også at The Send og Sendt-konferansen er to forskjellige ting. The Send er kjent for slagordet «All in», som jeg også har foreslått for Indremisjonsforbundet. Alt arbeidet deres er jo innenfor landegrensene. Det er det som er skikkelig «All in».

Det er ikke lett å holde styr på alle disse navnene, men så lenge vi alle har kontroll på navnet Jesus, så skal det nok gå oss godt.