Som kristne trenger vi å snakke om Israel, men kanskje på en litt annerledes måte enn Østby legger opp til.

Hva tenker du når du hører Israel? Det er helt klart et tema som bringer fram en del tanker i oss. Derfor var vi ganske spent da vi leste Østbys forsøk på å nyansere kristnes forhold til israelstemaet. Vi ble litt skuffet. For nyansene uteblir, og i stedet presenteres en ensidig overforenkling av både historien og situasjonen i dag.

Samtidig mangler Østby det viktigste i en Israelssamtale, nemlig vårt ansvar om å gi dem evangeliet om Jesus Messias!

Les også: Vi må snakke om Israel…

Velg en side!?

I den moderne staten Israel er det mange konflikter, og det er umulig å ha den fulle oversikt. I dette virvaret av konflikter og meninger, blir vi ofte bedt om å velge en side av konflikten.

Israelsmisjonen og return2sender har lang erfaring med freds- og forsoningsarbeid i denne regionen. Det har lært oss noe viktig. Istedenfor å fokusere på hvilken side vi skal velge, har vi valgt å fokusere på fortellingene som konflikten bygger på.

Disse fortellingene kaller vi narrativer. Både palestinerne og israelerne bygger sin historie rundt noen fortellinger, som baserer seg på ekte hendelser. Felles er at begge parter forstår seg selv som offer for urett.

Palestinere har opplevd mye som har vært svært vanskelig for dem. Mange måtte flytte fra deres hjem i Israel, og har aldri fått kommet tilbake. Flere lider under dårlige forhold, og har store problemer med å reise til og fra jobb.

På den andre siden forstår Israel seg som offer. Israel har opplevd et utall angrep fra forskjellige stater og land, Holocaust og ulike terrorhandlinger. I tillegg måtte mange jøder forlate deres hjem i arabiske land, grunnet et økt jødehat i perioden fra 1948.

Hvem av disse er offer? Hvilken side skal du velge? Det som kan skje om vi velger en veldig tydelig side i konflikten, er at man kan glemme at de andre er mennesker. Så blir det enda mer konflikt.

Kanskje du tenker at det å engasjere seg i Israel betyr å velge politisk side? Vår erfaring med forsoningsarbeid i denne regionen, har lært oss at å velge side ikke hjelper oss nærmere en sannhet, eller en løsning på konflikten.

Det er faktisk mulig å si at begge «sider» har rett. Fortellingene er virkelige, og har skapt noe dypt inne dem. Vi kommer trolig mye lengre dersom vi anerkjenner hverandre. Vi må begynne å se på hverandre som mennesker, og ikke som fiender.

Dessuten mener vi at det er fullt mulig å engasjere seg i Israel, uten å velge en politisk side av konflikten. Faktisk, så mener vi at alle kristne burde engasjere seg i misjon overfor Israel.

Israel – et folk

Jødene er en familie. De stammer fra Abraham, Isak og Jakob. Jakob får navnet Israel, og hans 12 sønner blir stammene i israelsfolket. Israel er derfor først og fremst et folk, og ikke et land.

Dette folket knytter Gud på en spesiell måte til seg, og han kaller dem for sitt folk (5 Mos 7,6). Gud knytter også sitt navn til folket. Gud er Abrahams, Isak og Jakobs Gud. Han er Israels Gud. Gjennom Israel bestemte Gud å åpenbare sin vilje, sitt ord og løfte. Størst av alt, fra jødene stammer også Jesus – han som er Israels Messias og verdens redningsmann (Rom 9,4-5).

Samtidig har Gud en plan, og den var planlagt før verden ble skapt! Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst, og lære han å kjenne. Israels Gud elsker alle mennesker, og ønsker fellesskap med absolutt alle.

I Bibelen blir vi som ikke er jøder omtalt som hedninger. Paulus, som selv var jøde, sier at ved evangeliet er hedningene blitt de helliges medborgere og Guds familie (Ef 2,19). I troen på Jesus har vi fått del i samme arv, kropp og løfte (Ef 3,6).

For jøde først

Har vi som er hedningekristne glemt hvor troen kommer fra, hvilke røtter den har? Paulus minner de første hedningekristne på at de før var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, uten håp og uten Gud i verden (Ef 2,12).

Det er en ganske håpløs situasjon. Men nå, i Jesus, er de som var langt borte, kommet nær på grunn av Jesu død og oppstandelse (Ef 2,13).

Poenget er at hedningekristne ikke skulle bli stolte og hovmodige, men huske troens røtter. Dermed kunne også det skape en takknemlighet i oss. For troen har jødiske røtter.

Bibelen er skrevet av jøder. Alle disiplene og profetene var jøder. Jesus var jøde. Ved evangeliet, og i tro, har vi blitt med i denne familien, og det er jaggu meg stort! Det setter oss i en takknemlighetsgjeld til jødene (Rom 15,27).

I Romerbrevet kapittel 11 bruker Paulus et oliventre som bilde på dette slektsforholdet. Israel er treet, og treet er Guds folk i verden. I troen på Jesus er vi som ikke er jøder, blitt podet inn på treet. Poding er å ta en grein fra et tre, og sette det inn på et annet. På den måten blir en grein fra ett tre, en del av et nytt tre.

Evangeliet og troen gjør slik at både jøder og hedninger er i samme familie – Guds familie!

Samtidig sier Paulus at Gud ikke er ferdig med Israel (Rom 11,1). Israel har fortsatt en plass i Guds plan. Og det er her misjon kommer inn. Evangeliet er for absolutt alle! Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker (Rom 1,16). Hva mener Bibelen med dette først? Vi er overbevist om at jødene har en rett til å høre evangeliet. Ikke bare for 2000 år siden, men fortsatt i dag.

At de må bli frelst!

Paulus ber av hele sitt hjerte at Israel må bli frelst (Rom 10,1). For det er kun i relasjon til Jesus at både jøder og hedninger kan komme til Gud (Joh 14,6).

Som hedningekristne burde vi levd ut troen på en slik måte at Israel kunne vende om til sin Messias (Rom 11,11). Her har Kirken feilet. For Paulus var det et først å gå med evangeliet til jødene. Gjennom kirkehistorien ble dette først til et nummer to eller tre, og til slutt ble det til forfølgelse og diskriminering av jøder.

Kirken har en forferdelig historie når det gjelder jødene. Det er tragisk at jødene gjennom kirkehistorien er blitt ignorert, diskriminert og forfulgt. På grunn av dette er det i dag svært få jøder som tror på Jesus. I dag regner vi med at kun 0,3 % av jødene i staten Israel tror på Jesus. KUN 0,3%!

Kristnes oppfordring og utfordring er å dele evangeliet med jødene i respekt og kjærlighet. Det betyr ikke at vi ikke skal peke på urett eller kritisere politiske handlinger, men vårt viktigste kall er likevel å dele evangeliet.

Kanskje kan vi kristne lære oss å snakke annerledes om Israel, og rette fokuset mot en respektfull tilnærming til å dele evangeliet med det jødiske folk? Vi i return2sender og Den Norske Israelsmisjon ønsker å se flere ta del i misjonsbefalingen, og å føre evangeliet tilbake til utgangspunktet. La oss snakke om det!