I flyktningstrømmenes Europa er det lettere enn på lenge å leve seg inn i julens evangelium.

Da Jesus ble født var hans foreldre på reise. Keiser Augustus’ påbud om at «all verden skal innskrives i manntall» (Lukas 2,1) tvang dem til å dra hele veien fra Galilea til Josefs hjembygd i Judea. Mellom Nasaret og Betlehem var det ca fem dagsreiser, og det var neppe noe familien lengtet etter nå når Maria var høygravid.

Å etterlate Maria alene hjemme hadde likevel vært enda mer problematisk. Dels fordi hun nok ville ha mannen sin i nærheten når hun nå skulle til å føde, men også fordi hun sosialt var i en veldig vanskelig posisjon. Slik naboene i Nasaret så på saken var hun jo en «dårlig kvinne» som hadde blitt gravid uten å være gift.

Ingen glamorøs fødsel

I Betlehem utspiller den berømte scenen seg der Jesus-barnet blir født og blir lagt i en krybbe «fordi det ikke var plass til dem i herberget» (Lukas 2,7).

Nøyaktig hva dette innebærer, kan vi ikke være helt sikre på. Det er ikke selvsagt at Jesus faktisk ble født inne i stallen bare fordi han ble lagt i en krybbe. I denne kulturen var det nemlig vanlig at mennesker og dyr i alle fall delvis bodde nær hverandre – akkurat som det mange steder i verden kan være også i dag. Men at det ikke var noen glamorøs fødsel kan vi nok være helt sikre på.

Jesus var flyktning i flere år

Og allerede her kan våre tanker gå til flyktningstrømmene. Josef og Marias situasjon var ikke ulik den som i dag gjelder for dem som er på flukt fra krigen i Syria og Irak.

Og senere i historien blir denne koplingen om mulig enda tydeligere. I Matteusevangeliets bekrivelse av Jesu første år får vi nemlig vite at Herodes hører rykter om at Jesus er født. Og for å fjerne denne «konkurrenten» til sitt eget kongedømme lar han alle guttebarn i Betlehem bli drept. Heldigvis rekker Jesu foreldre å bli advart om dette i en drøm fra Gud (se Matteus 4,13), og før denne dommen blir satt ut i livet reiser de mot Egypt. Først etter flere år er de trygge nok til å vende tilbake til Galilea.

Ga avkall på sitt eget

Julens budskap handler i bunn  og grunn om inkarnasjonen – altså at Gud har blitt menneske som oss. Gud gikk inn under våre kår, han har tatt del i ikke bare gleden av å være et menneske – men også fattigdommen, nøden og sårbarheten. Som apostelen Paulus sier det:

«Han var i Guds skikkelse, og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.» (Filipperne 2,6-7).

Dette er virkelig et fantastisk budskap som vi sammen får feire disse juledagene!