Gratulerer med dagen!
For en dag. Og for en sang.
16. mai 2013
Kommentar
I kommentarspalten gir forskjellige iTro-skribenter deg sine tanker om opplevelser, nyheter, ting de tenker på, eller aktuelle ting som skjer rundt oss.
I år har jeg lada opp til 17. mai på en rar måte. På en uvant måte. Jeg har ikke øvd meg på å gå i tog, eller på å bære fane.
Jeg har ikke spist flere is om dagen for å være forberedt på dagens høye is-inntak. Jeg har heller ikke strøket bunadsskjorta (mamma gjorde det for meg). Men jeg har hatt en sang på hjernen. Rettere sagt, jeg har hatt en linje på hjernen. Fra Gud signe vårt dyre fedreland. Nasjonalsalmen vår.
«Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja». Elias Blix hadde nok lest i Salme 127 før han skreiv. Der står det «Hvis Herren ikke bygger huset,arbeider bygningsmennene forgjeves.»
Han dekker meg. Helt.
Hvert år tenker jeg at jeg skal lære meg teksten på hele sangen. Det har ikke skjedd enda. Så det var bare denne linja som surra rundt. Om igjen og om igjen. Innimellom. Med jevne mellomrom.
Så hva betyr denne setninga? Den kan sikkert bety mye. For meg har den både blitt en påminnelse om at jeg er totalt avhengig av Jesus og om at vi er totalt avhengige av Jesus.
Jeg hadde, verken med lite eller mye, klart å fortjene noe hos Gud. I møte med Gud er det ikke som et regnestykke der jeg kommer med litt og Jesus med resten. Jeg står helt bak Jesus, han dekker meg. Helt. Bare derfor kan jeg ha noe med Gud å gjøre.
Når Gud sier gå vil jeg gå
Vi er totalt avhengig av Jesus. Uten ham kan vi ingen ting gjøre (Joh 15,5). Ikke som i at vi er helt handlingslamma uten ham. Vi veit jo hva som funker. Og kanskje vi av og til blir litt for ivrige (selv om det stort sett ikke skal ses på som et problem). Vi får muligens litt for stor tro på at vi klarer oss. Og så glemmer vi å be. Be om at Gud må vise oss sin plan. Istedet for å be han om å velsigne vår plan.
Poenget er ikke at vi ikke skal gjøre noe. At vi skal sette oss ned og vente på at neste post på «programmet» skal bli skrevet på veggen. Eller noe i den duren. Men at Gud får førsteplass.
Når Gud sier gå vil jeg gå. Det er min bønn. Gud først, jeg følger.
Jeg er klar for å spise is og til å gå i tog, eller iallfall se på tog. Og så gleder jeg meg til å synge Gud signe vårt dyre fedreland.
Gratulerer med dagen!
Ill.foto: vatne på flickr
