Elske min nestes kirke?

Peter Halldorf skriver mye klokt og ransakende under overskriften «Å elske sin nestes kirke som sin egen» i en kronikk i Dagen. Rett forstått er jeg enig.

Samtidig kan det også bli veldig galt. Først til selve (det retoriske) poenget om å elske sin neste. Det har Jesus sagt, Matt 19,19. Ingen debatt om det!

Skal jeg elske min nestes kone?

Men skal jeg elske min nestes kone? Spør vi slik, merker vi straks at «elske» kan bety nokså mye forskjellig.

Når noen sier at vi skal elske hverandres kirker blir et veldig fort slik at vi skal ti stille om forskjellene oss i mellom. Skal vi aldri bli ferdig med strid om barnedåp, homofili, jomfru Maria og tungetale, spør mange. Er det ikke bedre å elske enn å kritisere hverandres kirker?

Jeg vil svare slik: Vi skal elske kristne i alle kirkesamfunn. Og vi kan godt vise at vi elsker dem, offentlig og helhjertet.

Er «elske» = «tie»?

Men vi skal aldri «elske» at noen som søker Gud blir vist feil vei. Når kristne får en baby og spør seg om de skal døpe barnet, vil de i noen kirker får inntrykk av at barnet «automatisk» er frelst, enten fordi det er skapt i Guds bilde eller gjennom foreldrenes tro. Men i Bibelen står det at vi «av naturen» er «vredens barn» (Ef 2,3). Vi er syndere i oss selv, og derfor ikke av naturen Guds barn, vi er «vredens barn». Derfor trenger barnet å bli født på nytt. Skal jeg «elske» min nestes kirke på en slik måte at jeg ikke sier fra om slikt?

Når noen – utrolig nok – begynner å spørre om de virkelig er et Guds barn, da er det ikke greit om noen svarer langt og innviklet om tro og en eller annen type gjerninger. Da skal vi bare snakke om Jesus og hans soning.

Når et barn skal lære å be, da skal vi aldri lære det å henvende seg til verken jomfru Maria eller noen annen helgen og spørre dem om å be til Gud for oss. Da skal barnet få lære veien direkte til Jesus, han som er den eneste mellommannen mellom Gud og mennesker (1 Tim 2,5).

Og når en som er syk ber Jesus om helbredelse, da skal aldri noen få ta frimodigheten deres bort ved å snakke om vi tror nok eller rett.

Å tale sant om min nestes kirke

Vi skal elske vår nestes kirke slik at vi snakker sant om dem og ikke skaper falske bilder av hva de står for. Noen vil mene at jeg kanskje har gjort det i dette stykket. Jeg vil svare at det medkristne i andre kirker sier faktisk går ut på nettopp det jeg her har påstått. Derfor mener jeg vi skal si fra, selv om det er ubehagelig.

Å elske den katolske kirke må også bety at vi inderlig ønsker den skal ta bort fokuset på helgener, pilegrimsreiser og relikvier. Vis folk direkte til Jesus, uten mellomvesener!

Rett kjærlighet til pinsekirker må tilsvarende bety at vi inderlig ønsker at de skal fokusere mindre på Åndens virkninger i oss og heller tale mer om Jesu gjerning for oss, – utenfor oss.

Foto: Neil Howard / flickr.com