Julenissen er for mange en viktig og koselig del av julen – ikke minst i julefilmer, julemusikk og julepynt.

Andre mener han tar litt for mye fokus vekk fra julens egentlige budskap.

Men som kristne kan vi også la oss inspirere av nissen. Julenissen er nemlig ikke bare den gamle fyren i rød drakt som drikker Coca-Cola og tar bilder med folk på kjøpesentre.

Opphavet til karakteren finner vi i en biskop som levde i dagens Tyrkia rundt år 300.

Gavmild og ønsket ikke ære

Nicolaus skal ha vært gavmild og hatt et hjerte for å hjelpe de fattige, og senere ble han dyrket som helgen i den katolske kirke, og ble derfor St. Nicolaus.

Nicolaus arvet masse fra foreldrene sine, og delte ut arven til de fattige. Men han ville ikke ha ære for det, så gjorde det i skjul. Spørs om han ikke var inspirert av Matteus 6,1-4.

Det er mange legender der ute om livet til St. Nicolaus, og flere av fortellingene kan vi finne paralleller til i vanlige tradisjoner og eventyr om julenissen.

Skorstein og julestrømpe

En kjent fortelling handler om en far som hadde tre døtre som han ikke hadde mulighet til å gifte bort, ettersom han ikke hadde råd til å betale såkalt medgift, altså en pengesum faren måtte gi til brudgommen på den tiden. Døtrene var derfor mest sannsynlig dømt til en fremtid i prostitusjon.

Nicolas ønsket å hjelpe, men ville ikke ha ære for gavene. Derfor kom han til huset om natten og kastet en sekk gull igjennom vinduet, nok til å dekke medgiften for den eldste. Etter at hun var gift, gjorde han det samme for å hjelpe den neste datteren.

Den tredje gangen lå faren i huset på lur for å finne ut av hvem den generøse giveren var. Da kastet Nicolas sekken ned skorsteinen isteden.

En av døtrene hadde den kvelden vasket strømpene sine og hengt dem til tørk ved peisen. Posen med gull havnet derfor i en av strømpene hennes.

Nicolaus-gaver

St. Nicolaus døde 6.desember og hans minnedag blir markert i den katolske kirke med Nilsmesse.

På skolene kom en mann utkledd som Nicolaus; altså i røde bispeklær og bispelue.

Nicolaus ble som helgen tidlig kjent for å være barnas beskytter. Siden 900-tallet feiret klostrene «de uskyldige barns dag» til minne om barna Herodes drepte den første julen.

Dagen ble markert 6. desember til ære for Nicolaus, og etter hvert begynte man å gi «Nicolaus-gaver» til hverandre. På skolene kom en mann utkledd som Nicolaus; altså i røde bispeklær og bispelue (mitra), og delte ut gaver til barna.

Under reformasjonen tok helgendyrkelsen slutt, og kirken prøvde å erstatte St. Nicolaus med Jesus, og derfor flytte minnedagen til julaften. Derfor ble St. Nicolaus og gaveutdelingen forbundet med julaften.

La oss inspirere

Denne julen, hver gang vi ser fyren i rød drakt, la oss minne oss om hva han gjorde, slik at vi selv kan gjøre det samme. La oss dele ut generøst til andre, uten mål om selv å få creds for det.

Kanskje kan du gi en «Secret Santa»-gave til noen du tror trenger en oppmuntring?