Mai er høysesong for høy puls.

Vi stresser med eksamener, innleveringer og skolearbeid. Kunne alltid ha jobbet hardere og lagt inn noen ekstra timer på lesesalen. 

Vi legger inn litt ekstra trening før sommeren. Burde begynt litt tidligere med sqats, kunne jo klart å springe noen kilometer til. 

Mål

Hver dag møtes vi med budskapet; «Bli bedre!» Reklamer for skjønnhetsprodukter, treningssentre eller privatistskoler. Kanskje kjenner du på presset. Presset for å få til skolen, få til det sosiale, få til helsa. Få til livet.

Drømmer og mål er positive. Men de kan også bryte deg ned, spesielt dersom de er urealistiske, eller umulige. Vi har en tendens til å sette målene såpass høyt for oss selv – kun det beste er godt nok. 

Instagrammodeller, med gjennomredigerte bilder setter standarden for skjønnhet. Vi har ikke lest nok dersom vi ikke har lest alt pensum – to ganger. Vi har ikke venner hvis vi ikke får flere hundre likes på profilbildet på facebook.

Påstandene over er løgn. Så enkelt er det. Likevel er det vanskelig å ikke bli påvirket av tankene. 

Vår verdi

Alt bunner i hvordan vi ser på oss selv, og hva vi tenker om vår egen verdi. Det kan være greit å mene, i teorien, at alle er verdifulle og vakre – men når det kommer til stykke, krever det litt å godta sine egne komplekser og svakheter. 

Jeg tror at presset og påvirkningen fra oss selv, er skumlere enn det presset vi føler fra utsiden.

Det er lett å skylde på andre. Skylde på media, på instagram og på venner. Men jeg tror at presset og påvirkningen fra oss selv, er skumlere enn det presset vi føler fra utsiden. 

Det vi sier til oss selv, om oss selv, farger oss. Det farger også hvordan vi ser på andre. Når vi sammenligner oss selv med andre, kommer det aldri noe godt ut av det. Det bidrar enten til å heve oss selv over andre, eller trykke oss selv ned. Det er ødeleggende, for både oss og de rundt oss. Vi må slutte.

Større problem

Jeg tror at vi som mennesker har et større, dypere problem. Det er ikke overvekten, undervekten eller kvisene som er problemet. Heller ikke suksess, karriere eller sosial aksept. Problemet ligger dypt i oss, og er helt grunnleggende – og det former til og med hvordan vi møter Jesus. 

Vi tror at det er opp til oss. 

Vi tror at det er opp til oss å være en som kan elskes. At det er vår jobb å fikse livet. At det er vi som feiler dersom de rundt oss ikke gir oss oppmerksomhet. 

At det er opp til oss å fortjene nåden. 

Fri

Jesus har satt oss fri. Vi trenger ikke gjøre noe for å fortjene Hans nåde, eller Hans kjærlighet. Det vil vi aldri klare – han fikser det for oss, setter oss fri fra alt strev for å fortjene. 

Jeg tror det er på tide at vi lar den nåden og kjærligheten farge hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi ser på hverandre.

Du er verdifull – uansett om ikke alt gikk slik det skulle på eksamen, uansett hvordan kroppen din ser ut, uansett. 

Nyt våren, senk skulderene. Lev.