Gud fortjener æren, selv om vi helst vil ære oss selv
– Dersom disse tier, skal steinene rope, sa Jesus da disiplene ga ham ære.
4. november 2018
«Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!» (Luk 19,38)
Slik ropte Jesu disipler da Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag. Jesus æres som konge. Med hengivenhet og glede ropes det fred i himmelen, og ære i det høyeste til denne mannen på eselryggen.
Dette var ikke småtteri. For de som stod rundt var dette helt vanvittig. Bare Gud kunne æres med slike ord! Men fra eselryggen hever Jesus stemmen, og sier: «Dersom de tier, skal steinene rope.»
Det er grunn til å ære Ham
Flere ganger i Bibelen står det at Gud skal ha ære. (5 Mos 32,3, Jos 7,19, Luk 2,14, Rom 4,20, 1 Tim 1,17, Åp 7,12). Når vi i tillegg vet at han har skapt alt, og at alt godt kommer fra ham, får vi også en grunn til å ære ham. (Åp 4,11)
Men jeg tror det er en hemmelighet i det Jesus sier på eselryggen. For om vi tier, vil likevel hele skaperverket gi Gud ære.
«Rop av glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel, syng og spill! Elvene skal klappe i hender og fjellene juble i kor for Herrensansikt. For han kommer og skaper rett på jorden.» (Sal 98,4,8-9)
Gud skal ha ære.
Vår verden vitner om hans storhet og herlighet, og om vi vil eller ei, «så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.» (Rom 14,11)
Ære Herren i Ånden
«For ditt er riket, makten og æren i evighet. Amen.» Slik avslutter vi «Vår Far» med å gi Gud ære.
Bønn er et herlig sted å ære Gud. Kristne som har tungetalens nådegave vitner om at tungetalen gir et ekstra språk å ære Gud med i deres bønneliv. Disse «tungene», eller ordene, uttrykker sannheter om Gud som går utover vår vanlige, rasjonelle forstand. Det er Ånden som ber, og Ånden kjenner Gud.
Ikke bare skaperverket ærer Gud, men Ånden, som er i verden, ærer Gud. «Selv om de tier…», sa Jesus. Rundt oss, på alle kanter, æres Gud.
Gud til ære, oss til gavn
Vi søker å bli æret av menneskene rundt oss. Vi gjør alt vi makter for å unngå skammen, og skyr både lover og regler for å vinne andres ære og beundring.
Jesus lærer oss en annen vei: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.»
Paulus skriver:
Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning. Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus. (2 Tess 1,11-12)
Det er rett å gi Gud ære. Punktum. Men når vi ærer Gud med våre liv, og for det Jesus har gjort for oss, kan samtidig vi vinne den største ære: Guds ære. Det er nådebonus det!
Så la oss stille oss med lovprisningen i Judas’ brev, si og leve som at:
