Det urovekkende QAnon-fenomenet

Den store konspirasjonen

Vi kan si mye om amerikansk politikk for tiden, men mindre og mindre av det er godt. Og de siste årene har opptil flere millioner av amerikanere – mange av dem fra kristne miljøer – latt seg overbevise om at verden egentlig styres av en pedofil og satanistisk maktelite som har infiltrert makter, myndigheter og media verden over.

Men! Makteliten skal heldigvis ikke styre verden for alltid! For i det skjulte jobber også dette ondskapsfulle maktkabalets verste fiende – selve redningsmannen. Redningen kommer derimot ikke fra oven. Nei – QAnons frelser er ingen ringere enn president Donald Trump. Og en dag veldig snart kommer Trump til å avsløre disse grusomme skikkelsene en gang for alle, og marsjere dem til deres død ved henrettelse. Og da skal alt atter bli godt.

En bevegelse vokser frem

Der det er vanskelig nok å ta dette spinnville fenomenet seriøst, er vi nødt til å gjøre det. Og da merker vi fort at det egentlig er ganske vanskelig å si hva QAnon faktisk er for noe.  Fenomenet forstås best som en politisk bevegelse, en kult, eller en slags ny blandingsreligion? Kanskje forstår vi det best som en blanding av alle tre.

Det vi derimot vet er at bevegelsens navn stammer fra den anonyme og profetlignende skikkelsen «Q», og dennes anonyme følgere. Der mange av ideene og konspirasjonsteoriene som florerer i QAnon-miljøet er langt i fra nye, er det først så sent som i 2017 at Q gir lyd fra seg for første gang.

Da publiserte nemlig brukeren «Q Clearance Patriot» en serie med kryptiske meldinger om en «kommende storm» på det grapsete og ekstreme nettforumet 4chan. Brukerens navn antydet at den anonyme posteren hadde en statlig sikkerhetsklarering av typen Q, som kunne bety innsideinformasjon om noen av USAs største hemmeligheter.

Slike «hemmeligheter» var det naturligvis nok av, og det er altså gjennom Qs mange kryptiske hint eller «Q-drops» at QAnon-bevegelsen har blitt fortalt om denne grusomme makteliten, med påståtte medlemmer som ymse Hollywood-kjendiser, Bill Gates, politikere i det demokratiske partiet, Bill og Hillary Clinton, og mange andre.

QAnon-kjendiser

Meldingenes ofte kryptiske og tvetydige natur har på sin side gjort at leseren kan tolke så å si hva som helst inn i dem. Resultatet er at det har vokst frem en egen klasse av QAnon-kjendiser som nærmest fungerer som bevegelsens teologer, der de desperat prøver å tolke de siste hintene fra Q eller Trump selv.

Og som så ofte i konspiratoriske miljøer finner vi også her en god dose antisemittisme, i skjønn harmoni med grunnleggende vitenskapsforakt. Det overrasker deg nok derfor ikke at nettopp dette miljøet har vært et av de som mest høylytt har insistert på at koronaviruset bare er en bløff som maktkabalet har hostet opp for å ta kontroll over mennesker verden over.

FBI har nylig uttalt at QAnon og andre konspiratoriske miljøer nå utgjør en regelrett terrortrussel i USA.

Et farlig fenomen

Resultatet er en bevegelse som i økende grad er farlig og ødeleggende, for ikke å si dypt tragisk. FBI har nylig uttalt at QAnon og andre konspiratoriske miljøer nå utgjør en regelrett terrortrussel i USA. For finnes det vel bedre motiver for å bruke vold enn for å redde barn fra djeveldyrkende, pedofile makteliter? QAnons pedopanikk har dessuten resultert i en kampanje for å kapre hashtaggen #SavetheChildren.

Fortvilet har organisasjoner som faktisk gjør en forskjell for utsatte barn verden over følgelig måtte distansere seg fra de ville QAnon-fantasiene, og slått fast at disse ikke bare forvrenger høyst reelle problemer med menneskesmugling og barnemisbruk, men regelrett setter kjepper i hjulene for deres arbeid.

Sist men ikke minst skrives det stadig mer i USA om hvordan de forlokkende men virkelighetsfjerne QAnon-fantasiene har ødelagt så vel familier som menigheter, etterhvert som deres medlemmer har mistet bakkekontakt og forsvunnet inn i denne altoppslukende virvelvinden av konspirasjonsfantasier.

Kanskje er QAnon en viktig advarsel om at vi ikke bare skal vokte oss for avguder; vi må unngå å skape oss falske djevler også.

Avguder og falske djevler

Hva skal vi så si til dette? Jeg vet ærlig talt ikke. Kanskje er QAnon en viktig advarsel om at vi ikke bare skal vokte oss for avguder; vi må unngå å skape oss falske djevler også. For den paranoiaen og demoniseringen som preger QAnon-tilhengernes verdensanskuelse kommer det absolutt ingenting godt ut av. Når bevegelsen nå har funnet veien til Norge er vi derfor nødt til å være på vakt.

Utover dette synes jeg det er vanskelig å komme med noe godt andaktspoeng til slutt. For annet enn god gammel kjærlighet og bønn er det ikke åpenbart for meg hvordan vi skal møte mennesker som har tillatt seg å bli så åpne til sinns at forstanden deres har falt ut.

Om ikke annet er kanskje QAnon derfor en nødvendig påminnelse om at andre alltid står klare til å fylle tomrommet vi etterlater oss hvis vi ikke tar vårt livsviktige oppdrag på alvor.»

Menneskets søken etter forklaringer

Når man har forlatt en verden hvor fakta betyr noe, er det i hvert fall ikke enkelt å nå frem med argumenter. Samtidig bør jo vi kristne minst av alle bli overrasket over av at mennesker søker forklaringer, fellesskap, orden og håp i en stadig mindre oversiktlig verden. Om ikke annet er kanskje QAnon derfor en nødvendig påminnelse om at andre alltid står klare til å fylle tomrommet vi etterlater oss hvis vi ikke tar vårt livsviktige oppdrag på alvor.»