Pinse var ikke noe de første kristne fant på for å få noen ekstra fridager. Det er en høytid med røtter helt tilbake til Moses og den loven han ga Israel.

Pinse i Det gamle testamentet

I de fem Mosebøkene finner vi befaling om pinsefesten flere steder. Det var først og fremst en jordbruksfest, en takknemlighetsfest fordi Gud hadde gitt Israel korn og avling (5 Mos 16,9-12).

På Jesu tid hadde pinsefesten også blitt en fest til minne om at Gud ga loven og budene på Sinai. Det skjedde nemlig cirka sju uker etter påske, altså samtidig med pinsefesten.

Det som skjedde var noe Gud hadde forutsagt gjennom sine profeter

Samtidig var det ikke dette Peter la vekten på da han talte til folket pinsedag. I stedet hadde han behov for å understreke at det som skjedde var noe Gud hadde forutsagt gjennom sine profeter, særlig profeten Joel.

Derfor siterer Peter fra Joel 3 i sin tale (se Apg 2,16-21). Joel profeterte om «de siste dager» og «Herrens dag». I GT sikter dette til en dag da Gud skal gripe inn til dom og frelse. Når vi leser disse uttrykkene i Bibelen, tenker nok vi automatisk på Jesu gjenkomst.

Men det gjorde ikke Peter. Han hadde jo akkurat levd sammen med Jesus i tre år, og han hadde vært øyevitne til det som skjedde i påsken.

«De siste dager»

Poenget er at all tid etter Jesu død og oppstandelse må regnes som «de siste dager» (jf. Heb 1,2). Alt Gud hadde lovet og forberedt gjennom GT er oppfylt i Jesus.

Så er det helt sant at alt dette ikke oppfylles samtidig, for Jesus skal komme igjen og da skal den endelige oppfyllelsen skje.

Dermed lever vi i en spenning mellom et «allerede» og et «ennå ikke». Jeg håper det gjør det enklere å forstå hvorfor Peter kunne si at en profeti om «de siste dager» ble oppfylt pinsedag.

Ånden ble gitt til alle

Det viktigste i Joels profeti er at Ånden skal øses ut over alle mennesker.

Pinsedag ble Ånden gitt til alle som tror.

I gammeltestamentlig tid leser vi at Ånden ble gitt til enkeltpersoner for å utruste dem til enkelthandlinger. Den første gangen var faktisk for å hjelpe dem som skulle lede arbeidet med å bygge tabernaklet, Israels telthelligdom (2 Mos 31,1-5).

Fokus på Jesus

Pinsedag ble Ånden gitt til alle som tror. Det er i den forbindelse interessant – og viktig(!) – å merke seg hvordan Peter fortsetter sin tale.

For han går ikke over i en utlegning om Den hellige ånd, hvem han er og hva han gjør. I stedet forkynner han om Jesus, med vekt på Jesu død og oppstandelse og at tilgivelse for syndene tilbys i Jesu navn.

Da Peter gjorde det, fikk Ånden rikelig med anledning til å gjøre sin gjerning. Derfor leser vi: Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» (Apg 2,37).

3000 mennesker kom til tro den dagen.