22. oktober er den internasjonale Caps Lock-dagen, og i den anledning har jeg tenkt litt på dette med store bokstaver. De eldste greske manuskriptene til Det nye testamentet er faktisk skrevet med kun store bokstaver. Etter hvert kom også små bokstaver, siden det var raskere å skrive.

Store bokstaver blir gjerne oppfattet som mindre personlige, og mer skrikende og masete. OM DU LESER EN TEKST MED KUN STORE BOKSTAVER, SKJØNNER DU NOK HVA JEG SNAKKER OM.

Dette fikk meg til å tenke:

Bruker vi for mye caps lock når vi formidler budskapet om Jesus?

Distanse

Noen evangelister virker å ha en tankegang som tilsier at jo høyere man roper, jo flere hører. Men hva hjelper det om flere hører, men ingen tar imot budskapet, og heller får et dårlig og distansert forhold til den nærheten som evangeliet innehar?

Som oftest tror jeg man kan få flere gode samtaler dersom begge parter bruker små bokstaver

Levi Jensen har blitt et fenomen i dette landet, og alle ungdomsskoleelever vet hvem han er, men ikke på en positiv måte.

Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! (Lukas 6,22)

Vers som dette blir brukt som «bevis» på at denne måten å spre evangeliet på er rett. Jeg er ikke så sikker på at det er Jesus som er grunnen til at Levi Jensen blir behandlet som han blir.

Hans måte å forkynne på har gjort det langt vanskeligere for kristne på ungdomsskolen i dag.

Hadde ikke budskapet fått større mulighet til å gro i den enkelte dersom man prøvde å se den man prater til, og tilpasse formen deretter? I stedet for å snakke langt over hodene på større grupper som kun er der for underholdningens skyld.

Caps lock er ikke løsningen

Den opprinnelige gresken besto av store bokstaver, mens våre norske bibler har begge deler. Når vi deler videre det bibeltekstene forteller om, er det lurt å holde det slik, tror jeg, både små og store bokstaver.

Noen ganger er det nødvendig å stadfeste noe klart og tydelig, med store bokstaver. Som oftest tror jeg man kan få flere gode samtaler dersom begge parter bruker små bokstaver og bevarer roen.

Spar på de store bokstavene

Salmedikteren Petter Dass, som levde på 1600-tallet, visste når han skulle bruke de store bokstavene. Om Gud brukte han faktisk dobbel stor forbokstav, for å tydeliggjøre hvor stor og hellig han er. Slik starter hans mest kjente salme:

«HErre GUD! dit dyre Navn og Ære»

Kanskje vi kan la oss inspirere av det?