Andreas Ruud (30) er bibelskolelærer på Fjellhaug i Oslo og elsker å game av fire grunner: Spilleglede, det sosiale, historiefortellingene i spillet og mestringsfølelsen.

– Vær glad for gleden over å kunne game, og takk Gud for det, sier han, før han legger til: – Mye som gir glede, kan også bli til noe negativt når det tar overhånd. Per Arne Dahl sier: Hvis vi hele tiden gjør det vi har lyst til, har vi ikke lenger lyst til det vi gjør. Jeg hyller det sitatet! Det passer dritbra på gamere, sier Andreas.

Noen ganger kan Andreas spille et spill 10 timer en dag, 8 timer neste dag, før han den tredje dagen ikke egentlig syns det er moro lenger, men spiller allikevel.

– Når gamingen trekker ned sinnsstemningen må du ta en pause! Gå en tur eller tegn en tegning liksom.

Gud på førsteplass

Som aktiv gamer har Andreas erfart hvor lett en kan bli avhengig av noe som kan dra fokuset bort fra Gud.

– All avhengighet som tar bort avhengigheten vår til Gud, er negativt. Det kan være porno, det kan være gaming, usunn mengde trening eller det kan være å være besatt av å brette papirfly, sier han, og ler av hvor merkelig det siste eksempelet er. – Poenget er at Gud skal ha førsteplassen i hjertet vårt, fordi det er sykt bra for oss at han har den. Han som har skapt oss vet hva som er godt for oss å fylle oss med.

Når det er naturlig å snakke om tro, får jeg muligheten til å dele det jeg står for og gi glimt av evangeliet uten at det er påtatt. 

– Hvordan syns du det er å være kristen i et miljø med gamere?

– Noen elementer som er vanlig i gamingkulturen, er det ganske tydelig at jeg tenker annerledes om. De fleste jeg spiller med er ikke kristne, men alle vet at jeg er det. Det har ikke vært en klein greie, men jeg banner ikke og jeg henger ikke ut andre. Selvironi er ekstremt viktig og vanlig blant gamere, og det har jeg mye av. Jeg hadde ikke overlevd på internett uten. Samtidig må jeg balansere, så spøker ikke blir blasfemi. Når det er naturlig å snakke om tro, får jeg muligheten til å dele det jeg står for og gi glimt av evangeliet uten at det er påtatt.

Først og fremst kristen

For Andreas er det viktig å snakke med andre kristne om gamingen og ikke skille det helt fra kristenlivet.

– Det er godt å ha noen jeg kan dele både tvil, tro og interesser med. Det hjelper meg til å ha rett fokus i livet. Jeg er først og fremst kristen. Gaming kommer ganske langt ned på listen, selv om jeg frimodig kaller meg en gamer, sier han.

– Da kan jeg for eksempel oppdage at, oi, hvordan jeg kommuniserer med de som slenger masse dritt til meg når vi gamer, betyr faktisk noe. Kanskje det er noe ved meg som kristen, som gjør at jeg skal være annerledes der og ikke slenge drit tilbake? Jeg tror vi er kalt til å være annerledes, våge å være uenig og si fra, uten at det blir kleint.

Gaming og selvbilde

Det siste året har Andreas jobbet med å lansere en gaming-linje på Bibelskolen Fjellhaug. Fra denne høsten underviser han gamere om hvordan det har relevans for det å være kristen.

Han tror også at det finnes en enda større utfordring i gamingmiljøet enn at man blir påvirket av å spille skytespill eller velge de mørke sidene i spill.

– Gamingmiljøet er sykt inkluderende og mange opplever at de kan være akkurat som de vil, men hvis du ikke er enig med flertallet får du fort litt pepper og downvotes, og kan høre mye negativt. Da gjør det noe med selvbildet ditt. Det snakker vi for lite om, og det må vi gjøre noe med, sier Andreas, før han gjentar oppfordringen om å snakke med andre kristne om gamingen og hvordan det påvirker deg og livet ditt. Også er du selvsagt velkommen til Bibelskolen Fjellhaug hvis det frister!

Andreas’ tips for livet:

• Be om hjelp hvis du tenker du er avhengig av gaming
• Snakk med kristne venner om hvordan troen kan prege dere som gamere. Hvis du ikke kjenner noen kristne gamere, kontakt iTro.no, så skal vi sette dere i kontakt med noen.