«Dette er tiden for å leve for noe større, ved å leve for noe mindre, og å bygge broer for å nå ut med evangeliet.»

Det sa NLM ung-sjef Hans Kristian Skaar da han fredag kveld gav startskuddet for fellesskapkonferansen Fellesskap 17.

– Dette må du forklare, Skaar.

– Vi har et større kall som kristne enn å leve for oss selv, nemlig å leve for Han som har skapt oss. Det er så utrolig mye i livet vi føler vi må leve for. Jeg tror vi lever best for noe større ved å ikke prøve å leve for absolutt alt.

– Hva er viktigst å leve for?

– Vi har forskjellige oppgaver og nådegaver. Men vi er i en misjonssituasjon i Norge og vi som tror på Gud har et særlig ansvar for å bygge broer til mennesker med evangeliet, sier Hans Kristian Skaar.

Anja Rong er til daglig søndagsskolekoordinator i NLMs Tremorkirken på Sotra utenfor Bergen.

– Hva er det beste med Fellesskap 17?

– Det er fellesskapet og at vi alle kommer sammen med en villighet og lengsel etter å lære mer, få mer av Jesus og å se mennesker få lov til å få et møte med ham, forteller hun.

Forkynne evangeliet og bringe legedom

Jarleif Gaustad er fellesskapsutvikler i NLM og er med å lede Fellesskap 17. Han forteller hvorfor konferansen vokser for hvert år.

– Vi prøver å gi god undervisning og input til våre fellesskap. Responsen vi har fått både i fjor og i år viser at konferansen fyller et behov.

Gaustad er optimist når han ser på hvordan kristne fellesskap utvikler seg i Norge. Han forteller at mange fellesskap er bevisst på mulighetene de har og bruker mulighetene Gud gir til å dele tro og liv.

– Antall nye fellesskap og forsamlinger har økt, men de tradisjonelle misjonsforeningene minker.

LES OGSÅ: Inn i fellesskapet av pastor Christian Lilleheim.

– Men vi ser jo at noen NLM-fellesskap, både moderne og tradisjonelle, minker også. Hvorfor skjer det?

– De som minker mest er de små bedehusforeningene som ikke får fornyet seg og etter hvert forsvinner helt. Det handler i grove trekk om at man ikke får gitt stafettpinnen videre til neste generasjon. Mange kjenner seg ikke hjemme på grunn av uttrykket eller fordi arbeidet ikke treffer behovet. Derfor finner de andre steder å gå, eller faller helt ut.

Komplekst og sammensatt

– Men folk er jo så ulike?

– Ja, men allikevel handler det om de kjenner seg hjemme – eller ikke. For noen kan formen bli for frisk, for andre for traust. Et annet viktig aspekt er om forkynnelsen oppleves relevant for livet, og om fellesskapet er i stand til å møte mennesker i ulike livssituasjoner.

Grunner til at folk forlater et fellesskap kan være kompleks og sammensatt. Gaustad mener at et fellesskap kan oppleves irrelevante hvis en bare er opptatt av å forkynne evangeliet og ikke møter menneskers behov i ulike livssituasjoner.

– Da Jesus sendte ut de 12 disiplene og de 72 andre, som vi leser om i Lukasevangeliet, instruerte ham dem til å både forkynne evangeliet og helbrede syke. Jeg tror vi bommer hvis vi ikke er opptatt av begge deler.

Han sier vi må kombinere å være opptatt av «det evige» og «her og nå».

– Dette handler om å gi mennesker en smak på det evige, men det har også en egenverdi å møte de behovene mennesker opplever.

Gaustad avslutter med å sitere Michael Frost:

«Vi er ikke en kirke med et oppdrag, men vi har et oppdrag og derfor er vi en kirke.»

LES OGSÅ: Fire kjennetegn på et kristent fellesskap. 

Testen på bibeltroskap

På Fellesskap 17 var det blant annet ledere fra store og små NLM-fellesskap. Forsamlingsleder Jan Erik Lehre fra NLMs storstue Misjonssalen i Oslo ser noen utfordringer.

– Det er for få skilte, gjengifte og homofile i våre fellesskap. Det skyldes at vi kanskje har hatt en slik holdning til det å slite med livet som på en måte ikke passer inn i våre litt «vellykkede» fellesskap. Og det er beklagelig.

– Så du mener det er lettere å flagge «sterke» bibelske meninger på spørsmål som ikke angår en selv?

– Mange snakker høyt om disse spørsmålene, men det er noe som angår færre personlig. Det er først når problemstillingene gjelder oss selv at bibeltroskapen vår blir satt på prøve. Hvis det for eksempel er snakk om hvordan jeg forholder meg til personlig økonomi, til å elske min neste som er helt ulik meg selv, da settes bibeltroskapen min virkelig på prøve fordi dette angår meg personlig, sier Lehre.

Hvis Jesus hadde startet menighet i Oslo

Lehre opplever i Bibelen at Jesus oppsøkte de syke, de utstøtte og de som opplevde at livet hadde gått i stykker.

– Hadde Jesus startet opp et fellesskap i Oslo idag er jeg overbevist om at det ville vært flere med i det som vi vanligvis ikke tenker passer inn i et kristent fellesskap. Enten fordi de hadde snubla og falt, eller opplevd at livene, familiene eller helsa var ødelagt. Disse ville Jesus inkludert på en helt annen måte enn det vi ofte klarer, avslutter forsamlingsleder Jan Erik Lehre.