UP Tilbake
Avvist – Beskytte hjertet eller gå videre?

Avvist - Beskytte hjertet eller gå videre?

Avvist. Vi kan alle kan kjenne oss igjen på en eller annen måte.

Tema

Tema på iTro i Februar er «♥».

Avvist. Vi kan alle kan kjenne oss igjen på en eller annen måte. Kanskje den du hadde vært forelsket i en stund ikke følte det samme, eller du ble dumpa av kjæresten, den du virkelig trodde var «den rette.» Hva skjer nå?

Beskytte seg selv

Du er såret, kanskje føler du deg litt knust. Det er en helt naturlig respons på avvisning. Du vil beskytte deg selv. Beskytte deg mot følelsene som skyller over deg og ikke minst beskytte deg mot å oppleve det samme igjen.

Ofte ender vi opp med å beskytte oss selv gjennom å bestemme oss for at vi aldri skal bli forelsket igjen eller la noen bli viktige for oss. Men vi vil aldri komme unna at når vi er glad i noen, vil vi også risikere å bli såret. Det er vel egentlig bra, for da vet vi at personen betyr noe for oss, men man blir også veldig sårbar.

Vi kan også komme i forsvarsposisjon ovenfor våre egne følelser og beskytte oss ved å skyve dem unna eller dekke over dem ved å tenke på andre ting. Det kan virke en stund, men følelsene har en tendens til å klare å presse seg gjennom til slutt.

Skrubbsår

Kjærlighetssorg og andre emosjonelle sår fungerer egentlig på samme måte som fysiske sår. Har du tryna på isen og slått deg, fått et skikkelig skrubbsår fullt av småstein og grus, vil ikke såret automatisk leges dersom du bare setter på plaster og skjuler det. Det kan derimot lett bli verre. Etter en stund blir kanskje såret bli infisert, skorpen klø og plasteret ikke sitte like godt. Skrubbsår må renses, og det tar tid før det leges.

På samme måte kan vi ikke bare ignorere de emosjonelle sårene våre, plastre dem og leve videre som om ingen ting har skjedd. Etter en stund vil vi kjenne følgene, og smerten vil påvirke hvordan vi tenker og hvordan vi møter nye situasjoner.

Sårene må åpnes og man må kanskje bruke litt tid på å jobbe seg gjennom følelser. Det er vondt å rense et skrubbsår, og det vil kunne gjøre litt vondt å blottlegge sine emosjonelle sår og være ærlig med seg selv om hvordan man egentlig har det. Heldigvis har vi en Gud som gjerne vil være en del av denne prosessen og som bryr seg om oss, også i kjærlighetslivet.

Lov å gå videre

Fortsetter vi tanken med skrubbsåret, hjelper det heller ikke å bli sittende å stirre på såret til det gror. Fokuserer vi på smerten hele tiden vil den til slutt ende opp med å være enda sterkere enn det den i utgangspunktet var.

Etter en stund, med litt pleie, vil såret gro. Arret vil kanskje være der en stund, og man vil kanskje være litt mer oppmerksom hver gang man går på isen, men  du tenker ikke lenger over såret på samme måte.

Det samme vil skje med dine emosjonelle sår, du vil kunne merke arrene, men også en dag kjenne at såret ikke tar all oppmerksomheten. Da er det helt lov til å gå videre. Det finnes ingen fasit på hvor lenge man burde være lei seg eller gå å gnage på spørsmål, det eneste som er sikkert er at det ikke hjelper å bli sittende og stirre på såret og ikke tørre å leve.

Gud har gode tanker for deg, ikke bli sittende og gnage på sårene og «Hva hvis-spørsmålene» for lenge, løft blikket og se på Ham. Han kan helbrede hjertet ditt, selv om det er knust i tusen biter. 

Siste fra hver kategori