Du er opptatt av å vokse som kristen. Fint. En plante som har stanset i veksten, blir fort vissen.

Hva er så målet for veksten? En slags fullkommenhet? Nei, du blir aldri profesjonell i troen. Den som tror han er ferdig utlært, er neppe utlært, men ferdig.

Kristen vekst – et selvutviklingsprosjekt?

Kristen vekst er spesiell og mystisk. Det handler om å «holde fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst.» (Kol 2,19) En kristen er innpodet i det vintreet som Jesus er. Han er stammen, vi er greinene. Uten fellesskapet med Jesus har vi ikke liv i oss og bærer ikke frukt (Joh 15,4-5). Kristen vekst er Kristusvekst i oss.

Vi hører til en kristengenerasjon som er svært selvopptatt. Sangene våre handler om jeg og Jesus. Vi tenker lett at kristen vekst er et slags selvutviklingsprosjekt.

Men når Bibelen kommer inn på vekst, bruker den ordene dere, vi og oss.

«Vi må alltid takke Gud for dere, søsken, som rett er. For troen deres vokser seg stadig rikere, og kjærligheten dere har til hverandre, blir større hos hver og en av dere. (2 Tess 1,3)

Voksesmerter

Derfor er kristen vekst først og fremst vekst sammen med de andre kristne, mine åndelige søsken. Her kommer voksesmertene inn i bildet.

Voksesmerter oppstår hos barn og unge som er i vekstalderen. De kan få vondt i armer og bein. Det er ikke farlig, og ingen medisin anbefales. Smertene går over av seg selv.

Er du en kristen, hører du til i et fellesskap med andre troende. Vi lærer av søsken, slipes og formes av dem. Mange av oss nekter å vokse der vi er plassert av Gud, men lever på et sted vi tror ligger foran. Da får vi ikke røtter i en menighet. Hvordan blir da veksten?

Jeg håper du hører hjemme i en forsamling som lærer deg om Sannheten, og der du får praktisere kjærligheten til alle slags personer.

«Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» (Ef 4,15)

Vekst kan virke skremmende

Veksten skal også skje i oss som enkeltpersoner. Vi kan lære av en som het Jakob, omtalt tidlig i Bibelen (1 Mos 32). Jakobs vekst skjedde som en følge av en kamp. Han skulle møte broren til et oppgjør og gruet seg. Natten før kom han i kamp med Gud selv. Midt i brytekampen sa han: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.»

Jo, Gud velsignet ham. Navnet hans ble forvandlet til Israel – den som har kjempet med Gud.

Mange velsignelser i livet får vi uten kamper. Men fysisk vekst, intellektuell vekst, følelsesmessig vekst, åndelig vekst – alt dette kommer ikke lettvint. Det innebærer kamp.

Det er noe i oss som ikke liker vekst. For vekst innebærer forandring. Forandring innebærer risiko. Risiko er skremmende. Vi liker best det kjente, trygge og velprøvde.

Voks sammen med Gud

I kamper blir vi kjent med våre begrensninger og svakheter. Dermed strekker vi oss ut etter ressurser utenom oss selv. Som Paulus sa: Når jeg er svak, er jeg sterk.

Når du selv er i vekst, vil du skape et vekstmiljø omkring deg. Da kan de som du er sammen med, få del i veksten.

Du vokser ved å gripe fatt i utfordringene som kaller på deg. Du er ensom hvis du ikke gjør det du bør gjøre. Når vi alle tar i bruk de evnene vi har fått, da vokser vi. Vi får røtter i verden og i det kristne fellesskapet, og vokser både menneskelig og i troen.

«Voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.» (2 Pet 3,18)