Visste du dette om Bibelen?

Navnet Bibelen, kommer fra biblia, ordet for “bøker”. For det er nettopp dette Bibelen er. Det er en samling av 66 forskjellige bøker, skrevet av flere ulike forfattere. 39 av disse bøkene regner man i det som vi kaller Det Gamle Testamentet (GT), og de andre går inn i Det Nye Testamentet (NT). Testamente er et annet ord for ‘pakt’, det betyr at vi altså snakker om Den gamle pakt og Den nye pakt, den nye pakt som kom ved Jesus (Hebr. 9:15).

Slik vi leser Bibelen i dag er den i en fin bokform (eller digital), hvor alle bøkene er delt inn i kapitler og vers, sånn at det skal være greit å finne fram. Sånn har det ikke alltid vært. Denne inndelingen var noe som begynte å komme på 1200-tallet, og først på 1500-tallet begynte man med en slik inndeling som vi bruker i dag.

Hva ble den skrevet på?

Når GT først ble skrevet, skrev man det gjerne på steintavler (sånn som De ti bud), på tynne plater av gull eller sølv, eller på leire. Etterhvert gikk man over til treplater, og så til papyrus. Det er herfra vi har ordet ‘papir’. Dette var tynne pressede papyrussiv som var lagt lag på lag, på kryss og tvers, helt til det ble noe som lignet papir. Disse ‘arkene’ skrev man ned Bibelen på, og kopierte over for hånd fra andre Bibler. Papyrus brukte man frem til 300-tallet, da det gikk over til pergament i stedet (skinn av sau, geit eller kalv). Dette brukte man helt frem til 1200-tallet, da papiret kom.

Bøkene var i starten ikke sånn som bøkene vi har i dag. Den gang var det lange bokruller med tekst, mellom sju og ti meter lange, og mellom tjue og tretti centimeter brede. Først på 300-tallet begynte det å ligne på bøker, sånn som vi har i dag.

Gamle kilder

I 1947 skjedde det noe spesielt. Da fant man 800 bokruller i en grotte i Qumran (ikke så langt fra Dødehavet). 200 av disse var av Bibelen, blant annet en 8 meter lang rull av Jesaja som var skrevet 125 år f.kr.. Dette var 1000 år eldre enn det eldste hebraiske håndskriftet man da kjente til! Resten av bokrullene var skrevet mellom 250 f.kr. og 65 e.kr.. Senere, i 1979, fant man to ruller av sølv fra ca 600 f.kr. hvor 4 Mos 6:24-26 var skrevet ned.

Man har også funnet et stykke av Johannes Evangeliet som man kaller P52, dette er fra år 125 e.kr., noe som er bare ca 30 år etter at Johannes skrev det selv. Det er bra jo eldre disse bokrullene er, for da kommer man nærmere den opprinnelige teksten. Det er lett å gjøre feil når man skal kopiere for hånd, og det finnes forskjeller i disse forskjellige kopiene, derfor er de eldste kildene ofte de beste.

Hvordan ble Bibelen til Bibelen?

Vi har noe som heter kanon. Ordet betyr opprinnelig ‘stivt sivrør’ – dette var noe man brukte som en målestokk før. Vi kan altså si at kanon betyr målestokk eller rettesnor, og når vi snakker om den Bibelske kanon så handler det om hvilke bøker som er regnet som rettesnoren for hva som er Bibelen. Den GT som vi bruker i dag ble bestemt av noen jødiske lærde, i ca. år 90 e.kr., og NT regner man at ble bestemt i 397 e.kr..

For det var mange bøker som skulle vurderes. I tillegg til de 66 vi har i Bibelen i dag var det mange bøker som man kaller apokryfer – som betyr ‘bortgjemt’, eller i denne sammenhengen, ‘vanskelig å forstå’. Disse apokryfene til GT ble tatt med i den første greske oversettelsen av Bibelen, Septuaginta, som ble oversatt i det 2. århundret f.kr.. Disse er med i den katolske og ortodokse Bibel, men ikke i den protestantiske. Det protestantiske GT er lik jødene sin samling av Tanak.

Apokryfene til NT ble skrevet mellom det 3. og 5. århundret e.kr. – mye senere enn de bøkene som er med i det NT vi bruker i dag som ble skrevet i løpet av de to første århundrene. Disse apokryfene gir ikke en så god forståelse av hvem Jesus var, men de sier mye om hvordan de første kristne levde.

Vil du lære mer om dette?

Hvis du har lyst å lære mer om dette, kan du for eksempel få tak i boken «Det store puslespillet» av Hans Johan Sagrusten, som er bibeloversetter. Eller hvis du synes det ble litt voldsomt så kan du lese dette bibelverset:

“Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.” (2 Tim 3:16-17)