Familie er noe vi alle har. Noen har det bedre enn andre, men alle er vi sammen om at vi ikke valgte problemene som familien gir oss.

Noe kunne alltid vært bedre.

Søsken som kunne ha gjort mer, mødre som overreagerer, fedre som kunne ha tenkt mer på andre, eller besteforeldre som blander seg i ting de ikke har noe med.

I noen familier er de direkte fæle med hverandre. Jeg har hørt om søsken som har gjort stor fysisk skade på hverandre, og foreldre som har gjort så stor skade på resten av familien at den skades permanent.

Jesu familie

Om vi ser på Jesu familie, finner vi figurer som Maria og Jesu bror Jakob.

Maria, kvinnen som sa ja til Gud, og Jakob, broren med en sentral rolle i den tidlige kirken.

Vi ser likevel ikke hele bildet. Vi aner ikke hvordan Maria var som mor, eller mot sine søsken, eller på hvilke måter Jakob irriterte foreldrene sine som barn.

Vi ser sjelden problemene i andres familier – selv våre nærmeste venner kan ha problemer vi ikke forstår.

I Jesu familiehistorie finner vi flere eksempler på vanskelige familierelasjoner.

Et av dem er Josef, gutten som ble solgt som slave av brødrene sine.

Eller Jakob, som tok broren Esaus arv og velsignelse, som skapte hat hos broren. Jakob måtte rømme og familien ble delt i mange år.

For de som kjenner disse historiene, kommer det ikke som en overraskelse at mitt neste punkt er at Gud kan gjøre gode ting med vanskelige relasjoner.

Ledet til Golgata

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud» står det i Romerne.

Josef reddet hele slekten sin fra hungersnød takket være posisjonen Gud gav ham i Egypt. Jakob fikk sin avgjørende åndelige opplevelse, stiftet egen familie, og så ble brødrene venner igjen.

Begge disse historiene er viktige deler av den lange historien som ledet til Golgata.

Både Josef og Jakob ble gjenforent med familiene sine. Hva med familierelasjoner som ikke ender godt, situasjoner som aldri ser ut til å bære frukt?

David og Absalom

Kong David hadde en sønn, Absalom, som prøvde å ta makten fra David.

En av Absaloms brødre misbrukte søsteren uten at David gav ordentlig straff. Konflikten gikk så langt at Absalom drepte broren og David måtte flykte, og det endte med at Davids general og ti mann stakk og hogg Absalom i hjel.

Hva skal vi gjøre med slikt?

Det er ingen gledelig ende på denne fortellingen. Ingen tydelig guddommelig «quickfix». De levde ikke lykkelig alle sine dager.

Absalom ble drept og David satt igjen med sorgen, en krenket datter og to sønner som ble brutalt myrdet.

Jeg kan sitte her i dag og overtenke fortiden: Kanskje Absalom på en eller annen måte førte til noe viktig som igjen pekte videre til Jesus? Problemet er at jeg ikke vet.

Vi vet ikke hvorfor Absalom måtte dø – om det var nødt til å skje.

Det vi vet er at David stolte på Gud – på at Gud vet.

Vi vet ikke nøyaktig hva Gud gjør, hva godt som kan skje senere, eller om det skjer i vår levetid. David og Absalom var en tragisk episode i Guds historie.

I ditt liv

Kanskje er du i en vanskelig familierelasjon i dag?

Spørsmålet er hvordan vi møter slike episoder.

Vi er kalt til å elske vår neste. Noen ganger betyr det å ta avstand; noen ganger å komme nærmere. Ingen er mer vår neste enn familie.

Vi har ikke valgt dem, de er ikke perfekte, de gjør ting vi ikke liker, og vi er en del av dem. Ofte er vi ikke bedre enn dem heller.

Alt vi vet, er at Gud vet. Og vi er kalt av ham til å elske familien.