«Å, tenk at jeg sa det!»

Jeg regner med vi har vært der alle sammen: ligge i senga en sen kveld og spille om og om igjen en situasjon som skjedde tidligere den dagen, og ergre seg over det vi sa eller gjorde.

Anger og søvnløse netter

Om det bare hadde gått an å trekke tilbake den dårlige vitsen, det teite comebacket eller det forslaget i gruppearbeidet som ingen gadd å svare på en gang. Eller den altfor høye latteren i den altfor seriøse situasjonen. Gjerne foran det mennesket i verden som du har aller mest lyst til å imponere for tida.

Det kan bli søvnløse netter av slikt. Det kan være skikkelig ille å angre på noe du har gjort – og det verste er at det som har skjedd er umulig å endre. Uansett hvor mange ganger du går gjennom situasjonen i hodet ditt er det fakta at det som skjedde, det skjedde, og det du da, det sa du.

Tilgivelse fra flere

Det gjelder hverdagslige ting som dårlige vitser, og det gjelder større ting som valgene vi tar om hvordan vi møter andre og hva vi velger å bruke livene våre på. Noen ganger gjør vi ting som er galt og som trenger tilgivelse fra andre og fra Gud. Da er det viktig å ta ansvar og be om tilgivelse.

Men enda oftere er de vi trenger tilgivelse fra oss selv. Vi har ikke egentlig gjort noe galt, men vi kan bli gående og klandre oss selv i lang tid: «Hvorfor skjønte jeg ikke at det var feil å velge den skolen på videregående? Hva tenkte jeg på da jeg ble sammen med ham? Kunne jeg gjort noe annerledes i møte med venninna mi som hadde det så vanskelig?» Så vet vi kanskje at vi gjorde det beste vi kunne i den situasjonen vi var i, men likevel er det vanskelig å ikke anklage seg selv for å ha gått på en skikkelig blemme.

Guds ledelse er som en motorvei, ikke en slakkline: det finnes grenser for hva som er bra, men vi har en del spillerom.

Bommet på Guds plan

Noe av det verste er når vi lurer på om vi misforsto Guds plan. Hvordan kan vi tilgi oss selv å ha bomma på Guds ledelse? I de situasjonene er det viktig å huske at Gud er mye større enn en plan. Guds ledelse er som en motorvei, ikke en slakkline: det finnes grenser for hva som er bra, men vi har en del spillerom.

Og Gud blir ikke satt ut av spill selv om du velger å studere noe annet enn det han kanskje prøvde å lede deg til. Han vil bruke oss alle der vi er hver dag, og vi trenger ikke være så redde for å velge feil, så lenge vi holder oss nær til ham.

Det er ikke alltid så farlig

Det går an å tilgi seg selv for det som ikke ble som planlagt. Det er ikke alltid så enkelt, men det hjelper i hvert fall å vite at Gud ønsker å tilgi, og at det faktisk ikke alltid er så farlig som det føles akkurat der og da. Hvis vi kan hvile mer i at livene våre og identiteten vår ikke blir styrt av valgene vi tar – da slipper vi å bruke så mye energi på hver enkelt avgjørelse. Slappe mer av. Leve livet, og heller tenke at den flausa blir en veldig bra historie og ice breaker en gang.