Skammen og forkynnelsen

Jesus var forkynner. Bergprekenen er den mest kjente talen han holdt. Her sa han blant annet: 

«Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild» (Matt 5:21-22).

Kan dette si meg noe om temaet forkynnelse og skam?

Ja. Svært mye. Kanskje ikke direkte, men indirekte. Men la oss først se på det vi oppdager ved første gjennomlesning:

Jesus har guddommelige myndighet. Derfor sa han: «Men jeg sier dere …». I klare ord får vi høre hva budet om ikke å slå i hjel dypest sett betyr. Tydelig og direkte. Her dreier det seg om hva vi ikke skal gjøre.

Mot slutten av kapitlet dreier det seg om hva vi skal gjøre: Elske, oppmuntre og støtte våre medmennesker – endatil dem vi har i et konfliktfylt forhold til. Som Jesu disipler får vi her klare veivisere for livet.

Hva oppdager du?

Stans nå. Tenk. Prøv deg selv. Hva oppdager du? Oppdager du en trang til å leve som Jesus sier? Det tror jeg. Jesu ord har en underlig kraft til å heise idealer for oss.

Men i neste omgang blir du stilt til veggs. Du avsløres. Og ifølge Jesu uttrykksmåte er situasjonen svært alvorlig. Sist jeg underviste om Bergprekenen, sa jeg til meg selv: Hvis det ikke finnes nåde for syndere, er jeg hjelpeløst fortapt.

Unik!

Men la oss se på teksten en gang til. Tenk at det er du selv som møter blikk av forakt og uttrykk som ‘idiot’ og ‘ugudelig narr’.

Da sier denne teksten at Jesus ikke tåler mobbing, krenkelser og nedsettende holdninger – heller ikke mot deg. Respektløs omtale eller tiltale er synd, også når du rammes og din selvfølelse trykkes ned.

Du er unik i verdighet. Ingen har rett til å se ned på deg, behandle deg som en dust eller trampe på deg. Guds ti bud verner om din høye verdighet. Uansett hvem du er. Du er ikke et null. Du er dyrebar i Guds øyne. Dine medmennesker skal behandle deg i pakt med dette. Og du dem.

Radikalt

En forkynner skal forkynne lov og evangelium. Radikalt. Da må alt dette komme til uttrykk fra talerstolen:

Forkynnelsen skal avsløre oss som syndere. Vi er fortapte i oss selv. Himmelen er stengt for oss. Den åpnes bare om vi ‘klynger oss til’ ham selv, Jesus, som døde for oss.

Forkynnelsen skal avspeile den samme respekten for – og kjærligheten til – medmennesker som Jesus hadde. Det var den som gjorde at han forkynte Guds bud på en så avslørende måte. Og det var den som gjorde at han brukte timevis sammen med mennesker som andre så ned på (jf. Joh 4).

Dette er forkynnelsens viktigste medisin mot den ‘hvite skammen’, den skammen som gjør at du noen ganger opplever deg som et null. Det er verken ditt utseende din vellykkethet eller andres vurdering som bestemmer din verdi. Du har Guds eget stempel på din panne.

Den sunne forkynnelsen

Slik kan forkynnelsen av lov og evangelium både avsløre synden (og dermed behovet for nåde) og motvirke skammen (og dermed den lave selvfølelsen). Begge deler på en gang. Det er en sunn forkynnelse.