Røveren på korset har akkurat ankommet himmelen og en engel ser forundret på han og begynner å stille han noen spørsmål.

– Er du døpt?

– Eh nei, tror ikke det. Hva er det for noe? svarer røveren forundret.

– Hæ? Er du ikke døpt? Men hvilken kirke eller menighet tilhørte du da? spør engelen.

– Kirke? Jeg har aldri satt mine bein i en kirke jeg, svarer røveren forsiktig.

– Ok, men du kjenner vel i det minste til læren om rettferdiggjørelse ved tro alene? spør engelen forventingsfullt.

Røveren ser på engelen som et stort spørsmålstegn.

– Det har jeg aldri hørt om, svarer han og lurer på hvem i all verden det er han prater med.

Engelen forstår lite og fortsetter å spørre ut denne mystiske himmelgjesten.

– Hvor ofte ber du og hvor mange bibelvers kan du utenat? fortsetter engelen utålmodig.

– Jeg tror jeg aldri har bedt eller lest i noen av de religiøse skriftene i hele mitt liv, svarer han usikkert.

Engelen skjønner mindre og mindre og utbryter etter hvert, litt frustrert, mot røveren:

– Men på hvilket grunnlag er du her da!?

– Jeg vet ikke, svarer røveren og er like forfjamset som engelen.

De er usikre og begge har mange ubesvarte spørsmål. De ser litt på hverandre, før røveren sier:

– Jeg er her siden mannen på det midterste korset inviterte meg hit.

Dette er en illustrasjon inspirert av Alistair Begg. Se hans versjon her.

Hvorfor er du i himmelen?

Et artig tankeeksperiment om røveren på korsets ankomst i himmelen. Men hva med meg og deg? Hvis vi blir spurt i himmelen om hvorfor vi er der. Hva svarer vi da?

Man blir like kristen av å gå inn i en kirke som man blir hest av å gå inn en stall

Begynner vi å svare med ordene «Fordi jeg», så er svaret allerede feil. Da legger vi gjerninger til frelsen. Blander vi inn oss selv i frelsen, hva vi har gjort eller prestert, har vi misforstått noe alvorlig om evangeliet.

Handler ikke om oss

Det var en gang en mann som sa at man blir like kristen av å gå inn i en kirke som man blir hest av å gå inn en stall. Det handler ikke om de «kristne gjerningene» våre. Alt handler om Jesus – at han har gjort alt ferdig for oss.

Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. (Rom 4,4-5)

Misforstå meg rett. Dette er ikke skrevet for å undergrave handlinger som dåp, bønn, bibellesing og kristent fellesskap. Det er kjempeviktig, men det er like viktig å ikke blande det inn i frelsen.

Ene og alene på grunn av Jesus

Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. (Hebr 9,12)

På samme måte som for røveren gjelder det oss – vi får komme til himmelen ene og alene på grunn av at «mannen på det midterste korset inviterte oss».

Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp. (Tit 3,5-7)