Nærmere 80 % av det du kommuniserer er kroppsspråk

Du speider ut over folkemassen etter et kjent fjes. Ut fra folkehavet popper den 2 meter høye vennen din. Du baner deg vei frem til ham og sier takk for sist. Dere begynner å prate og catche opp. Han stiller deg masse spørsmål, og du merker at han er interessert (dere hadde en liten ting på gang i fjor sommer).

Men ikke lenge etterpå begynner blikket hans å flakke, hodet rettes andre veien, og han begynner å bevege seg urolig frem og tilbake. Du prater høyere og prøver å fortelle noe morsomt for å fange oppmerksomheten hans igjen. Håpløst. HELE KROPPEN signaliserer at det du forteller er kjedelig! 

Rumpefokus i russesanger

I dag er det mye fokus på kropp i samfunnet og den offentlige debatten. Det være seg for mye rompefokus i russesanger, kroppspress for unge eller hvilke vitaminer vi må trykke i oss for å leve sunt. I tillegg til en utsidefasade, er kroppen også en viktig kommunikasjonskanal.

Kroppsspråket, som blikk, håndbevegelser, hvordan vi er vender oss mot personer og bekreftelser ved nikk, utgjør trolig 80% av alt hva vi kommuniserer. Per definisjon er kroppsspråket som regel uintendert, vi gjør det uten å tenke på hvorfor, hvordan og hvilke konsekvenser det får.

Hva kroppsspråket signaliserer

Dette gir oss en litt artig kontrast. Vi tenker ekstremt mye på hva vi sier og hvordan det oppfattes, men dette utgjør jo tross alt bare 20% av hva vi kommuniserer. Tenk på de 80 andre prosentene som vi gjør helt automatisk, uten en tanke, og hva det formilder til dem vi møter.

Dobbeltmoralen i innledningeksempelet er nok kjent for de fleste. Vi har alle møtt på de som later som de er interessert, men som så raskt du begynner å svare på spørsmålene deres, mister interessen og signaliserer det tydelig med blikk og kropp. Skal man ”ta dem på ordet” så er de jo oppriktig interessert i deg; de stiller spørsmål.

Likevel signaliserer kroppsspråket deres noe helt annet. Dette kan være frustrerende, men vi skal ikke se bort i fra at vi gjør det selv en gang i blant også (helt uintendert selvfølgelig, vi er jo oppriktige personer…).

Hva med å bruke bare kroppen?

Eller hva med gutten (eventuelt jenta) du er gira på. Du sender blikk, slår det ned når vedkommende ser tilbake, stryker dem så vidt på armen når du går forbi dem og ler ekstra godt av vitsene deres. Man bruker ikke ord i det hele tatt – det er kun kroppen som signaliserer hva du tenker om personen. (Eller i hvert fall vis du er like norm-tro som meg og ikke bare uttaler din interesse i rene ord face to face).

Det er med andre ord ikke noen hemmelighet at kroppen vår kommuniserer en hel rekke ting, uavhengig om vi er bevisst det eller ei. Dette er instinktivt og medfødt – selv blindfødte lager håndgester! Kropp er topp, og jeg tror at hvis vi er bevisst på at den signaliserer en rekke ting, kan vi bruke kroppsspråket til vår fordel.

For jammen meg er vi tospråklige. Norsken begynner å sitte for de fleste av oss, men er vi like flytende i kroppsspråk – eller byr det på flere komplikasjoner?

Kilder:
– Karrierestart.no
– Kroppsspråk av Allan og Barbara Pease