Har du noen gang gått forbi noen og bevisst unngått blikket til personen, for eksempel for å unngå en klein samtale med en du  halvveis kjenner eller fordi du ikke orket å få en gateselger på nakken?

Det har jeg.

Unngår blikkontakt

Når jeg for eksempel har gått forbi noen som tigger på gata, har jeg enkelte ganger bevisst ikke møtt blikket til personen. Da har jeg heller latt som at jeg ikke registrerte at hun/han var der, og trengte derfor ikke å ha det på meg at jeg ikke ville gi penger til den som tigget. Jeg bare «la ikke merke til» at hun var der…

Men så har jeg innsett at det er det aller dummeste jeg kan gjøre.

Å møte blikket til de vi møter, kan bety mye.

For samtidig som jeg unngår å (bokstavelig talt) face «problemet», unngår jeg å face de menneskene det gjelder.

Og vi tenker kanskje ikke så mye over det med fremmede, men det å møte blikket til de vi møter, kan bety mye. 

Verdighet

En som forsket på det med øyekontakt, mente at hvis to mennesker ser hverandre inn i øynene i 4 minutter, så knytter man et spesielt bånd som gjør at man føler man har kjent hverandre lenge.

Se en video hvor dette testes ut: 

 

Nå mener jeg altså ikke at du skal stoppe opp og stirre ned alle du møter i 4 minutter.

Men det sier noe om hvor essensielt det er for et menneske å bli møtt av noens blikk.

Øynene våre er på en måte en sårbar åpning inn til det som rører seg dypt i oss. Så hvis vi for eksempel har gjort noe dumt og er skamfulle, kan det enkelte ganger være vanskelig å møte noens blikk. Særlig blikket til den vi eventuelt har såret.

Gud gir oss verdighet

Gud vet hvordan vi er satt sammen. Han vet hva vi trenger.

Gud møter oss med blikket sitt.

Når Moses gir israelsfolket Guds velsignelse (som vi kan lese om i Det gamle testamentet i Bibelen), så er det nettopp ved å si at Herrens ansikt skal lyse over oss.

Herren velsigne deg
og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg
og gi deg fred!
(4 Mos 6,24-26)

Gud hviler sitt blikk på oss

Gud ser oss. Han ser oss for dem vi er. Han ser alle tankene våre. Og han ser at selv om det bor mye godt i oss, bor det også mye som vi har grunn til å skamme oss over.

Men han elsker oss likevel. Og han lar sitt ansikt lyse over oss. Han møter oss med blikket sitt og gir oss en verdighet vi ikke fortjener. 

Vi kan få gjøre som vår far i himmelen. Vi kan aktivt møte blikket til de rundt oss, og gi mennesker en verdighet, uansett om vi syns de fortjener det eller ikke.

Mobilen

Nå som vi alltid blir underholdt av mobilen mens vi er på farten, krever det en mye større bevissthet fra vår side dersom vi skal møte folk med blikket vårt.

Men jeg vil anbefale å legge den vekk noen ganger, og lete etter blikk du kan møte mens du går.

Og selv om vi kanskje ikke kan gi penger til alle som spør om det, kan vi alltid løfte blikket vårt, se menneskene vi møter inn i øynene, og gi dem verdighet.