UP Tilbake
Mange drømmer om å bli kjendis

Mange drømmer om å bli kjendis

Fotballkjendis, kjendisblogger, reality-kjendis, kristenkjendis, YouTube-kjendis. Take your pick.

Tema

Tema på iTro i april er «Drømmer».

Tonje er omsorgspastor i Salt Bergenskirken, og er en del av lederteamet der. Hun er også skribent for tankesmien Skaperkraft. Til daglig holder hun på med en doktorgrad i psykologi innen arbeid og mental helse.

Hvis du spør en tenåring om de vet hvem Paris Hilton eller Kim Kardashian er, så vil de fleste svare ja. Alle vet jo hvem de er. Men hvorfor gjør vi egentlig det? Mange vil si at de er selve opphavet til uttrykket ”Famous for being famous”. Altså; de er kjent for å være kjent. De har ikke noe spesielt talent, jobb eller prestasjoner som gjør at verden burde vite hvem de er. Allikevel har Kim Kardashian over 66 millioner følgere på Instagram. Sekstiseks millioner der, altså.

I dag kan man leve av å være kjent

Og kanskje er det betegnende for mange unges drømmer i dag. Mens man før drømte om et spesifikt yrke, som kanskje kunne gjøre en rik, så kan man i dag faktisk leve av at mange nok vet hvem du er.

Sosiale medier gir oss mange plattformer for å synliggjøre oss selv og det vi kan. Det muliggjør at helt vanlige folk kan bli kjendiser over natten for en kreativ YouTube-film, en imponerende sangstemme eller et engasjerende Facebook-innlegg. Man går fra å være en som bare venner og familie kjenner, til en som hele Norge synes er fantastisk, talentfull, morsom eller smart. Er du skikkelig heldig, plukker noen i redaksjonsteamet til Ellen DeGeneres opp filmen din, og vips, så vet hele USA og resten av den TV-tittende verden hvem du er.

En oppnåelig drøm

Når veien til kjendis-status kan være så kort, så er det ikke rart at man drømmer om det. Det er jo faktisk en oppnåelig drøm. Og er ikke det den ultimate anerkjennelsen? At det blir synlig for hele verden hvor fantastiske vi faktisk er?

I ett av de utallige talentshowene som går på TV ble en ung jente spurt om hun drømte om å stå på en stor scene. Jenta trakk på skuldrene og sa ”Det har egentlig ikke så mye å si hvor stor scenen er, så lenge jeg kan spille musikken min.” Dommerne var målløse. Deltakere av denne typen var tydeligvis mangelvare.

Indre eller ytre motivasjon

Jeg har tenkt en del på det jenta sa. Det handler til syvende og sist om vi har en indre eller ytre motivasjon for det vi gjør. Om vi har en indre motivasjon, så handler det som regel om at det vi gjør gir en indre tilfredsstillelse, uavhengig av hvem som ser på. Om vi har en ytre motivasjon, så handler det gjerne om belønning og anerkjennelse utenfra. Om det er sistnevnte som driver oss, så kan vi få store problemer når den anerkjennelsen ikke kommer. Det kan gå på selvfølelsen løs når vi har lagt identiteten vår – den vi er – i å lykkes og å få anerkjennelse utenfra.

Nytt pulsslag i selvfølelsen

For meg var det et vendepunkt i hvordan jeg tenkte om meg selv da jeg la identiteten min hos Gud. Det høres kanskje litt rart ut, men det handlet ganske enkelt om å finne fred med at det til syvende og sist er han som har ønsket og villet meg og mitt liv. Og når den forståelsen blir pulsslaget i min selvfølelse, så har jeg plutselig overskudd til å leve for mer enn meg selv og mitt eget statusbehov.

Siste fra hver kategori