Legg verdien din i Gud – ikke i strevet etter et perfekt utseende

Denne kjærlighetserklæringen, som kanskje er 2500 år gammel eller mer, er både litt romantisk – og skikkelig stressende:

«Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.» (Høysangen 4,7)

For uansett hvem du er, om du vokser opp i dagens samfunn så er det én ting du vet med sikkerhet: Du er ikke uten feil.

Tvert imot blir vi daglig bombardert av bilder og reklamer som forteller oss hva vi kan gjøre og kjøpe for å bli litt bedre, litt penere og litt mer lykkelige.

Løgnen om perfekt utseende

Den største løgnen vi fôres med er kanskje ideen om at det finnes en standard for et perfekt utseende.

Og at du kan oppnå det hvis du bare trener masse, spiser riktig, slanker deg, sminker deg, pleier ansiktet, fyller leppene med botox … og alt mulig annet som finnes  i plastisk kirugi-verdenen.

For hvem ser vel på et nydelig lite barn og tenker: «Dette må du gjøre for å fikse på utseende ditt?»

Vi synes barn er fine akkurat som de er. Hvorfor er det da så mange som vil fikse på seg selv når de blir tenåringer og voksne?

Elsket som vi er

Som kristne kan vi hvile i vissheten om at Gud – faren vår, han som har skapt oss – elsker oss akkurat som vi er.

Gud sier til oss: «Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.»

Det betyr ikke at vi ikke gjør feil, synder eller driter på draget. Men identiteten vår i Gud er at vi er hans elskede barn.

Bare tenk hvor sykt vakkert skaperverket er – og at mennesket er kronen på skaperverket. Gud fryder seg over utseende ditt!

Verdien vår i Gud

Jeg håper at vi kristne kan skape en motkultur mot det enorme presset i samfunnet om å ha et perfekt utseende.

At vi kan vise at vi har verdien vår i Gud og ikke i utseende vårt.

Og at vi ikke lar kulturen vår, men Gud, Skaperen selv, sette standarden for ekte skjønnhet.

«For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.

Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!

Teller jeg dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.»

Sal 139,13-18