En ufyselig ektemann ødelegger familien sin. Og hans kone, eiendomsmegleren Elisabeth føler seg maktesløs og vet ikke hva hun kan gjøre med det.

Ekteskapet er i ferd med å gå i oppløsning, og midt i krigen står en trist, ti år gammel datter. Elisabeth møter en kristen kvinne som strekker seg mot henne, konfronterer henne med hennes lunke relasjon til Herren og utfordrer henne til å krige for familien gjennom å be og å overgi seg til Gud.

Bønn forandrer

Når Elisabeth våger å ta et slikt steg, opplever hun at ikke bare mannen, men også hun selv blir forandret. «War Room» er en film om hvilken kraft som ligger i bønn.

Brødrene Alex og Stephen Kendrick har laget flere filmer med kristent utgangspunkt, blant annet «Fireproof» og «Facing the Giants».

Det er nydelig at filmskapere bruker sine gaver til å peke på Jesus og oppmuntre oss til å gi våre liv til Ham, og «War Room» har vært til inspirasjon for et stort publikum.

Flere forteller sterke historier både om hvordan filmen gav dem en dytt til å ta tak i bønnelivet sitt og relasjonen til Jesus, og til og med også hvordan ekteskap har blitt reddet.

Elisabeths nye venn Clara lærer oss om hvor viktig det er å sette av tid til å be og å takke for svar vi får. Jesus sammenligner Satan med en tyv som kommer for å stjele og ødelegge, og det er en utfordring som vi alle må være oppmerksomme på i våre liv. Slike oppmuntringer og oppfordringer er det viktig for oss å høre.

Artikkelen fortsetter under traileren.

To utfordringer «War Room» ikke møter

Samtidig er det to utfordringer som «War Room» ikke møter. Såkalte kristne filmer, altså filmer med et tydelig kristent utgangspunkt og motiv, har lidd under at budskapet blir langt viktigere enn kvaliteten.

«War Room» har tatt et langt steg i riktig retning, men Kendrick-brødrene bryter fremdeles et av filmmediets viktigste prinsipper: «Show, don´t tell». Karakterene prater alt for mye. Lite blir overlatt til seeren å undres over. God kunst hjelper oss til å reflektere over Guds storhet, derfor er det viktig at også kristne kunstnere er nøye i sitt arbeid.

Den andre utfordringen handler om hvordan kristen tro blir formidlet.

Gud tilgir synd av bare nåde, men det er ikke alltid han beskytter oss fra konsekvensene av det vi har gjort galt.

Ikke måte på hvordan ting løser seg

Flere kritikere har påpekt dette i forhold til «War Room».  Det er ikke måte på hvordan alt løser seg for familien. At relasjonene blir gjenopprettet er fantastisk og inspirerende, at en mann som stjeler og videreselger medisiner slipper straff er lite troverdig.

Tony bruker mindre enn et døgn på å gå fra en tyv av en egoistisk ektemann, som i tillegg er følelsesmessig og verbalt rå, til å bli en veldig sympatisk karakter som bare vil det gode.

Gud kan gjøre store ting i mennesker, la oss aldri tvile på det, men prosessen blir fremstilt lettvint. Det henger sammen med den første utfordringen, når kunsten mangler litt på kvaliteten, går det ut over bildet vi får av Gud.

Bønn som en lykkeamulett

For det andre: Elisabeth får beskjed om at det til en viss grad også er hennes feil at Tony lever slik han gjør, siden hun ikke har bedt nok. Det er et skummelt budskap.

Det siste punktet, som mange har vært opptatt av, er at bønn i filmen blir som en lykkeamulett man gnir på for å få oppfylt ønskene våre. Bare si hva du vil ha, så kan du få det. Det blir vanskelig for dem som opplever at livet ikke er slik.

Det er Guds privilegium å svare på bønn slik Han ser best.

Når det er sagt: «War Room» minner oss om at ingenting er for stort å be Gud om, og at Gud virkelig kan og vil gripe inn i menneskers liv. Gi aldri opp å bære mennesker frem til Ham, og gled deg over hva Gud gjør i ditt eget liv når du bruker tid i bønn til Ham, slik Elisabeth opplevde.

DISKUTER: Er du enig eller uenig med iTros filmanmelder? Diskuter i kommentarfeltet under.