Jeg har flere ganger hørt dette sitatet bli dratt frem, som et bra, men kanskje flere ganger som et dårlig sitat.

Så bør vi lytte til sitatet eller bør vi lukke ørene når dette leses opp? Jeg tror kanskje en mellomting er det riktige.

Kritikken

For kan man egentlig forkynne uten å bruke ord? Det står vel tydelig i Bibelen at det ikke går?

Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Rom 10, 13-18)

«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord», skriver Paulus her.

Her ser vi ganske klart viktigheten av å forkynne med ord og derav kritikken.

Guds veier er uransakelige

Vi ser i misjonshistorien at Gud møter folk på mange forskjellige måter. Man har for eksempel muslimer som blir møtt av Gud gjennom drømmer. Har de mottatt forkynnelse med ord?

Det finnes også flere eksempler hvor ikke-kristne-mennesker har merket på kristne at de er kristne siden de har vært et vitnesbyrd med livene sine.

«Guds veier er uransakelige» har du kanskje hørt noen gamle i menigheten din si, eller kanskje noen utenfor de kristne kretser som en parodi på hva kristne pleier å si. Uansett tror jeg virkelig det er noe i det om hvordan Gud møter mennesker (Rom 11,33).

Ikke en motsetning

Sitatets hovedbudskap (slik jeg tolker det) er positivt. At vi som kristne har et ansvar for å være annerledes og skal peke på Jesus med livene vi lever. Det nevner også Bibelen viktigheten av flere ganger:

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5,16)

Samtidig er det viktig å ikke undergrave viktigheten av å bruke ord. Når Paulus er så klar på viktigheten av å bruke ord, så tenker jeg vi er på ville veier om vi ser på det som undøvendig. For vi leser at troen kommer av forkynnelsen og det kan bli vrient å få til uten ord.

Men trenger ord og liv å være en motsetning til hverandre? Jeg tror ikke vi må velge bare én av delene. Jesus forkynte evangeliet med både ord og liv. Det bør være idealet.

Det femte evangelium

Det femte evangelium – livene du og jeg lever. For mange av våre medmennesker kommer aldri til å lese evangeliene vi finner i Bibelen, men de leser oss – våre liv og hva vi sier til dem.

La våre liv gjøre dem nysgjerrig på troen vi har slik at vi kan dele vårt håp til dem med både ord og handling (1 Pet 3,15a-16).

Ja takk, begge deler

Som en oppsummering til dette sitatet har jeg lyst til å si, som Ole Brumm; Ja takk, begge deler!

Aldri stopp å bruke ord for å forkynne evangeliet til dine medmennesker.

Aldri slutt med å peke på og være et vitnesbyrd for Jesus med livet du lever.

La oss gjøre som Jesus og dele de gode nyhetene både med ord og liv.