Jesus hadde en greie med å mette folkemengder, virker det som. Ikke bare var det mange folk, men også med lite mat i utgangspunktet – men ikke etter at Jesus hadde en finger med i spillet.

Han mettet 5000 (Matt 14,13-21; Mark 6,30-44; Luk 9,10-17; Joh 6,1-13).

Han mettet 4000 (Matt 15,32-39; Mark 8,1-10).

Kanskje var det noen som opplevde begge hendelsene, og som kunne avsløre til gjengen den andre gangen at han har klart det med 5000 også, dette var bare barnemat med 4000.

[…] på et dypere plan hadde det også en større betydning.

5000

«Dere skal gi dem mat!» (Mark 6,37)

Jesus sier dette til disiplene, men det er enklere sagt enn gjort. De hadde jo ikke mat til hele gjengen. Etter å ha sett etter, fant de fem brød og to fisker. Antakeligvis tenkte de at det ikke hjalp stort.

Men Jesus hadde en plan. Han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen, ba takkebønnen og brøt brødene i stykker. Disiplene delte det ut, alle ble mette, og etterpå hadde de tolv fulle kurver til overs.

4000

Det er forståelig at disiplene kanskje ikke forsto hva Jesus hadde i tankene den første gangen. Men heller ikke den andre gangen de har en sulten folkemengde foran seg, har de planen klar.

Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe brød til å mette alle disse her i ødemarken?» (Mark 8,4)

Heldigvis fikset Jesus biffen med sju brød og noen småfisker.

Hvorfor?

Jesus løste et rent praktisk problem i øyeblikket da han mettet disse folkene, men på et dypere plan hadde det også en større betydning.

I Johannes 6 finner vi en samtale mellom Jesus og noen av de 5000 som ble mettet, og som senere fant Jesus i Kapernaum. Her kan vi trekke ut noen ting:

Han dekket deres fysiske behov – sulten og mangelen på mat, der og da.

Enda viktigere dekket han deres åndelige behov.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. (Joh 6,27)

Og videre:

Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.» (Joh 6,51)

Dette peker fram på nattverden han innstifter på skjærtorsdag. Ved å spise det brødet han gir, får vi del i ham, han blir i oss og vi får leve ved ham.

Overflod

Jeg synes også det er interessant at det er mye igjen av maten, selv etter å ha mettet 5000. Jesus har alltid mer å gi oss.

Vi trenger ikke overflod av materielle ting, slik som vi kan lese om at menigheten i Laodikea er opptatt av (Åp 3,17), men vi trenger det som Jesus kan gi oss: seg selv.