«Jeg skammer meg ikke over evangeliet»
Synes du det er vanskelig å fortelle andre om Jesus? Kanskje kan dette hjelpe på frimodigheten din.
11. januar 2016
Du kjenner deg kanskje igjen: Du har en ikke-kristen venn eller klassekamerat, som du har lyst til å fortelle om Jesus til. Men så dropper du det. Igjen og igjen.
Det kan være mange grunner til å la være. Men ofte tror jeg det kan være at vi skammer oss litt. På en eller annen måte.
Kanskje tenker vi at det som gir mening for oss, ikke vil gi mening for den som hører når vi forteller om det, og at det nesten virker umulig at denne personen faktisk skal ta imot Jesus, og at han heller vil tenke nedsettende om deg, og gjør narr av det som betyr så mye for deg.
Evangeliet om Jesus er gode nyheter
Slike reaksjoner møtte Paulus møtte også når han fortalte folk om Jesus. Han ble flere ganger fengslet eller forsøkt drept for det, og ble stadig avvist. Men noen ganger tok også folk imot Jesus. Og han skriver noe om dette i begynnelsen av Romerbrevet:
”For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” (Rom 1,16-17)
Les også: Bøker i Bibelen – Romerbrevet
”Evangeliet”, som betyr ”det gode budskapet” eller ”de gode nyhetene”, var noe Paulus ikke skammet seg over, selv om han visste at det ofte ville bli tatt dårlig imot.
Han skriver et annet sted at han vet at dette evangeliet blir sett på som provoserende for jødene og som dumt av mange andre. Men han har også fått se at det er en Guds kraft til frelse for den som tar imot det i tro:
”For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.” (1 Kor 21,22-25)
Vi er frelst til det evige liv
Rom 1,16-17 gir oss minst tre gode grunner til at heller ikke vi trenger å skamme oss over evangeliet.
- Evangeliet er Guds kraft til frelse. Som kristen kan jeg vite at jeg er frelst. Det er ikke på grunn av noe jeg selv har fått til eller gjort meg fortjent til, men fordi det Jesus gjorde på korset gjaldt for meg. Det er ved Guds kraft – ikke ved min egen kraft – at jeg blir frelst.
- Evangeliet er for alle. Det Jesus gjorde gjelder både for jøder og grekere – det er det samme for alle.
- Evangeliet er sant. Det er like sant for alle – det finnes ingen annen måte å bli frelst på enn ved troen på Jesus.
Og evangeliet er virkelig gode nyheter:
- Vi er frelst fra fremmedgjøring fra Gud, og frelst til fellesskap med Gud.
- Vi er frelst fra Guds vrede og vi er frelst til å bli Guds barn.
- Vi er frelst fra den evige død, og vi er frelst til det evige liv.
Sett ord på det for deg selv
En ting vi kan begynne med hvis vi synes det er vanskelig å fortelle venner om Jesus kan være å starte med å be for dem. At Gud må åpne hjertene deres og øynene deres for sannheten i hans ord. Vi kan tross alt uansett ikke få noen til å tro, det er bare Gud som kan ”gi vekst”, som Paulus kaller det i 1 Kor 3,6-7.
Men Gud bruker oss som sine vitner, og vi kan be til ham om at han må bruke oss, og at vi må være villig til å bli brukt av ham.
Og kanskje kan du snakke med en kristen venninne eller kamerat om dette. Kanskje kan dere prøve å sette ord på hva det er dere egentlig tror på for hverandre? Hvis vi har satt ord på dette for oss selv, kan det også være lettere å sette ord på det for andre, og gi større frimodighet i møte med mennesker som ikke kjenner Jesus, og som du har lyst til å fortelle om ham til. Peter, som var en av Jesu disipler, oppfordrer oss til dette:
”(…) Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.” (1 Pet 3,15b)
