Jeg – min brors vokter

Ofte ser jeg ikke lenger enn meg selv og mine egne behov. Det er så lett å bli hengt opp i seg selv: Det man skal prestere, det man skal være og gjøre. Men Bibelen utfordrer meg til å se lenger. Til å sette andre foran meg selv. Særlig til å ta meg av mine brødre og søstre i troen.

Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal 6, 1-2)

Disse versene viser oss litt av det ansvaret vi har for hverandre som søsken. Særlig er det to ting i forholdet til våre søsken som løftes frem.

Formaning

Jeg har opplevd at noen av mine brødre og søstre har tatt skritt bort fra Jesus. At de har trukket seg unna det kristne fellesskapet eller har gjort eller sagt ting som Bibelen klart advarer oss mot. Og jeg har kjent på at det letteste for meg vil være å ikke si noe. Ikke gjøre noe. «Det er hans liv! Hvem er jeg til å si noe?», har jeg tenkt. Ikke så rart egentlig, i en verden som sier at man skal følge sine drømmer og gjøre det man selv synes er rett.

Jeg tror det til en viss grad er sunt å kjenne på denne usikkerheten. Dersom man med glede går til sin bror for å irettesette, er det fare for at en ikke gjør det som Paulus sier – vi skal hjelpe til rette i ydmykhet.

Men teksten sier at vi skal irettesette dersom vår bror eller søster er på vei bort fra Jesus. Fordi det handler om liv og død. Jesus er veien, sannheten og livet. Eneste vei til frelse. Kan det bli vondt og vanskelig å irettesette? Ja. Men det handler om frelsen. Elsker vi våre søsken, skal vi også ta ansvar for dem. Vise dem veien tilbake til Jesus. Med ydmykhet – av kjærlighet.

Bær hverandres byrder

I tillegg løfter teksten frem at vi skal bære byrdene for hverandre. Prinsippet er enkelt: Når jeg bærer noe tungt og noen andre kommer til for å hjelpe, blir byrden lettere. Jeg er heldig, og har mange ganger opplevd at mine gode brødre og søstre har holdt meg oppe når jeg har vært langt, langt nede. Når jeg har lidd og grått har gode venner lidd og grått med. Vært der for meg. Plukket meg opp igjen.

Dette er både et kall og en rik velsignelse for oss kristne. Vi skal ha fellesskap der vi bærer hverandre. Vi skal bære hverandre frem – vi skal bære hverandre hjem. I denne verden vil vi fortsatt møte tap, lidelse, smerte. Men vi skal lide med hverandre. Minne hverandre på håpet vi har. Peke på Jesus for hverandre.

«Er jeg min brors vokter»? Spørsmålet kommer fra Kain når Gud spør hvor hans bror, Abel, er. De som kjenner historien vet at Kain hadde drept broren sin. Jeg er kalt til å holde mine brødre levende. Til å holde dem nær Jesus. Jeg er min brors vokter.