UP Tilbake
Intolerante kristne

Intolerante kristne

Lignelsen om de blinde mennene og elefanten brukes som argument for at kristne er intolerante, og at alle religioner er like sanne.

Tema

Tema på iTro i juni er «Dilemma».

En innvending vi iblant hører eller finner i nettdebatter, handler om at kristne er intolerante. «Kristne tror de er de eneste som har sannheten, og at alle andre tar feil,» leste jeg i en nettdebatt, «Men alle religioner handler om det samme, og er like sanne,» stod det videre.

En elefant er som en vifte!

Noen ganger blir denne tanken forklart videre med en lignelse som ofte kalles «De blinde mennene og elefanten»:

Noen blinde menn blir ført til en elefant, og hver av dem blir bedt om å beskrive elefanten. Den første mannen løper raskt mot elefanten, krasjer hardt inn i siden på den, og går rett i bakken. «Aha,» sier han, «Nå vet jeg det! En elefant er som en murvegg!»

Den andre mannen blir ført bort til elefantens hale, og kan begeistret fortelle at en elefant er noe som minner veldig om et tau man kan dra i, men som sitter fast i den andre enden.

Den tredje personen kommer bort til en av elefantens støttenner, og forklarer ivrig at en elefant er omtrent som et spyd – hard, lang og ganske spiss.

Den siste mannen kommer bort til elefantens øre, og sier overlegent til de andre: «Dere tar alle feil! Selv den blindeste mann må da skjønne at en elefant er som en stor vifte!»

Motstridende religioner kan ikke alle være sanne

På samme måte er det med religiøse, blir det hevdet. Alle sier at de selv har rett og de andre feil, men egentlig snakker de om det samme, det er bare at Gud har litt forskjellig form forskjellige steder, og oppfattes ulikt av ulike mennesker.

Ett sted oppfattes han som de kristnes Gud, et annet sted som muslimenes Allah, og kanskje et annet sted igjen som en buddha. Men i bunn og grunn er det den samme.

Dette er jo en litt spesiell tanke: Hvorfor skulle Gud gå til noen ett sted og si at «Sånn er det» og deretter dra videre til noen andre og si det motsatte?

Som kristen ser jeg at det er umulig at alle religioner er like sanne. Selv om det finnes likhetstrekk mellom religioner, er forskjellene så store at det er umulig å si at det er det samme, og si at alle religioner fører til Gud. Bibelen forteller at den eneste veien til Gud er Jesus. Dermed blir det vesentlige spørsmålet, det som egentlig betyr alt, hva man svarer på Jesu spørsmål: «Hvem sier dere at jeg er?»

De sier egentlig at ingen religioner er sanne

Jesus sier selv  i Joh 14,6:

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Og Peter sier om Jesus i Apg 4,12:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

Dette er noe ingen andre religioner vil si seg enig i, og det er umulig å kombinere Jesus og Peter sine ord med tanken om at alle andre religioner er like sanne. Når noen sier at alle religioner går ut på det samme og er like sanne, sier de egentlig at ingen religioner er sanne. For det er den eneste måten så mange ulike religioner lar seg kombinere på.

Det har skjedd noe med ordet «intolerant». For toleranse har plutselig fått en ny betydning mange steder. Det handler ikke lenger bare om at man skal gi andre en rett til å mene noe annet enn en selv, man skal også mene at synet du er uenig i er like sant og rett som det synet du selv har.

Alle mener selvsagt selvsagt at deres eget syn er sant

Jeg leste et sted om en kristen mann som hadde hatt en samtale, der han ble anklaget for å være intolerant:

– Vel, det er tydelig at du tenker at du har rett og at alle andre har feil. Det er intolerant!
– Ja, det stemmer at jeg tenker at mitt syn er rett. Det er alltid en mulighet for at jeg tar feil, men jeg tror ikke jeg tar feil her. Men hva med deg? Det virker som du er uenig med meg. Tror du ditt eget syn er rett?
– Ja, jeg tror jeg har rett. Men jeg er ikke intolerant.
– Det forvirrer meg litt. Hvorfor er det sånn at når jeg sier at jeg har rett, så er jeg intolerant, men når du sier du har rett, så har du bare rett?

Som kristne må vi ikke miste frimodigheten

Det kan være et viktig poeng å vise at kristne ikke er de eneste som sier vi har rett. De fleste vil selvsagt si at deres eget syn er sant, og mer sant enn andres. Hvis ikke ville de ikke argumentert for det, men heller skiftet syn.

Den som fortalte lignelsen om elefanten og de blinde mennene påstår jo også at han har rett, mens alle andre tar feil. Ved å fortelle denne lignelsen sier han samtidig at han selv er den eneste som ser hele bildet klart, og at det kun er han som vet hvordan elefanten egentlig ser ut. Alle de religiøse er derimot som en gjeng som famler rundt i blinde…

Som kristne må vi ikke miste frimodigheten til å fortelle om det vi tror på, av frykt for å bli stemplet som intolerante. Som Peter og Johannes sier i Apg 4,20:

«Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»

Patryk Kosmider / Fotolia

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori